Njuike sisdollui
Geahččaladdan

Forsøk: Infusoriekultur

Få innblikk i en spennende mikroverden. Se hvordan bakterier, flimmerdyr og andre mikroorganismer vokser og utvikler seg i et lukket miljø over tid.

Bakgrunnsteori

I tillegg til bakterier og virus finnes det flere andre organismer som er så små at vi bare kan se dem under mikroskopet. Dette gjelder blant annet flimmerdyr (ciliater), tidligere kalt infusorier. Flimmerdyra er encellede organismer som bruker flimmerhår på kroppsoverflata til å bevege seg eller fange opp næringsstoffer i omgivelsene sine. De er vannlevende og kan være enten fastsittende eller frittlevende.

Hva er en infusoriekultur?

En infusoriekultur er et vannholdig miljø som er rikt på næring og bakterier, og der flimmerdyra kan leve og formere seg. I en infusoriekultur vil det også dukke opp mange andre spennende mikroorganismer, for eksempel flagellater, øyealger, marker og hjuldyr.

En infusoriekultur vil forandre seg over tid. Bakterier vil formere seg nærmest uhemmet i starten. Dyr som lever av bakterier, får gode vekstvilkår, og snart kan du se andre organismer svirre rundt i preparatene du lager.

Hensikt

I dette forsøket vil du bli kjent med ulike mikroorganismer og observere hvordan de lever i samspill med hverandre.

Del 1. Tillaging av infusoriekulturer

  1. Fyll én eller flere glassbeholdere med vann. Hvis du bruker springvann, tilsetter du næringskilder, for eksempel potet- eller eplebiter.

Tips!

Det kan være spennende å studere utviklingen av liv i ulike miljøer. Vi anbefaler derfor at dere lager flere infusoriekulturer samtidig.

Forslag til variasjon i infusoriekulturene:

  • Kultur A:
    Fyll en glassbeholder cirka ¾ full med springvann. Tilsett en halv potet (cirka 50 gram) uten skall, oppskåret i terninger.

  • Kultur B:
    Fyll en glassbeholder cirka halvfull med springvann. Tilsett cirka 500 ml vann fra en dam eller et tjern og en bunt med vissent gress.

  1. La infusoriekulturene stå i lyset fra et vindu eller fra ei lampe som gir lys på kulturen halve døgnet. Ei slik lampe kan styres ved bruk av et tidsur.

  2. Vannet vil etter hvert fordampe. Etterfyll da med springvann.

  3. Pass på at kulturene ikke røres om eller flyttes. Vanligvis kan man holde liv i en infusoriekultur i et par måneder før den må nystartes.

  4. Ved å plassere kulturene i et avtrekksskap kan du unngå ubehagelig lukt.

Del 2. Observer utviklingen i infusoriekulturene

La infusoriekulturene stå i én til to uker før dere starter med observasjoner. Observer deretter kulturene med jevne mellomrom, for eksempel én gang annenhver uke. Legg merke til hvordan miljøet i kulturene ser ut, og hvordan kulturene lukter.

Lag preparater til mikroskopering

  1. Ta prøver fra kulturene med en pipette eller dråpeteller. Ofte finner du mest liv i prøver som tas ved overflata.

    Obs! Vær nøyaktig og renslig. Pass på at du ikke blander pipetter og annet utstyr – og dermed overfører vann fra den ene kulturen til den andre.

  2. Lag vannpreparater, slik at dere kan studere kulturene under mikroskopet.

  3. Sett en dråpe fra prøven dere tok av infusoriekulturen, på objektglasset.

  4. Sett kanten av dekkglasset forsiktig mot objektglasset. Deretter legger du dekkglasset langsomt ned på objektglasset.

  5. Studer preparatet under mikroskopet. Start med den laveste forstørrelsen, og øk forstørrelsen når du har fått et skarpt bilde.

    Tips! Bruk og , slik at du får se flest mulig detaljer.

  6. Ta bilder og videoopptak med mobiltelefonen gjennom okularet, eller tegn skisser av det du observerer. Klarer du å artsbestemme organismene du ser?

Loggfør observasjoner av infusoriekulturene over tid

Før en nøyaktig logg over observasjonene. Loggen bør inneholde

  • dato

  • antall dager siden oppstart

  • hvilke organismer du observerte i de ulike kulturene

  • hvilke organismer som dominerer

  • hva som har endret seg siden forrige gang du observerte

  • bilder og videosnutter

Del 3. Resultater og videre arbeid

Bruk loggen du har skrevet underveis, til å arbeide videre med infusoriekulturene og til å svare på spørsmålene under.

  1. Hvordan har kulturene utviklet seg?

  2. Hvilke forskjeller og likheter finner du mellom de ulike kulturene? Forklar årsakene til at kulturene har forandret seg over tid.

  3. Hvor kommer alle mikroorganismene fra, og hvilke faktorer kan fremme eller begrense livet i kulturene?

  4. Forklar forskjellen på prokaryote og eukaryote mikroorganismer.

  5. Beskriv noen av mikroorganismene du observerte, med tekst og bilder.

  6. Kan du gjenkjenne ulike organeller hos noen av organismene du har observert?

  7. Når kulturene er nylaget, lukter de lite, men etter hvert blir lukta kraftig. Etter ytterligere noen dager eller uker avtar lukta igjen. Hva er det som skaper lukt, og hvorfor forandrer luktintensiteten seg?

  8. I alle økosystemer, også i infusoriekulturer, er det flyt av energi. Noen organismer spiser andre organismer. Lag et enkelt næringsnett basert på observasjonene dine, og forklar samspillet mellom organismene du har observert.

Eksempler på hva kan du forvente å observere

Infusoriekultur: fødeopptak hos klokkedyr. Video: Alf Jacob Nilsen / CC BY-NC-SA 4.0
Infusoriekultur: børstemark. Video: Alf Jacob Nilsen / CC BY-SA 4.0
Infusoriekultur: roviciliat fra slekta Dileptus. Video: Alf Jacob Nilsen / CC BY-NC-SA 4.0
Infusoriekultur: hjuldyr, flimmerdyr og øyealge. Video: Alf Jacob Nilsen / CC BY-SA 4.0

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Eukaryote mikroorganismer

I tillegg til bakterier og virus finnes det flere andre bitte små skapninger, blant annet sopp, alger, slimdyr, flagellater, sporedyr og flimmerdyr.