Hvordan fremme sosial kompetanse?
Sosial kompetanse består av ferdigheter som gjør det mulig å mestre ulike sosiale situasjoner. Det handler om evnen til å til å balansere mellom egne og andres behov og finjustere atferden sin, noe som er viktig gjennom hele livet og i mange situasjoner: på skolen og på fritiden, i sosiale aktiviteter, i familien, i parforholdet og i arbeidslivet. Sosial kompetanse er grunnlaget for læring og utvikling og kan forebygge diskriminering og mobbing.
Vi utvikler sosiale ferdigheter gradvis gjennom de erfaringene vi gjør på arenaer der vi samhandler med andre. I barnehagen, på skolen/SFO og på fritidsaktiviteter, eller bare ved å være sammen med familie og venner.
Barn lærer sosiale ferdigheter gjennom observasjon, modellæring, øvelse og praktisering, instruksjoner, diskusjoner og samtaler, konkrete tilbakemeldinger og bekreftelser.
Samhandling med andre i hverdagslivet gir barna mulighet til å praktisere og øve på sosiale ferdigheter. I samhandlingssituasjoner får de tilbakemeldinger på egne ferdigheter fra andre. Barna tolker situasjonen og intensjonen til samhandlingspartneren, de anvender egne erfaringer eller forslag fra andre og velger hvilke forslag som vil fungere best ut ifra situasjonen.
En voksen som skaper et godt sosialt klima og omsorgsfulle relasjoner, vil kunne støtte barn og unges sosiale utvikling og være en god modell som barna kan observere, imitere og lære av.
Gode relasjonsferdigheter innebærer at den voksne
er oppmerksom, ser og forstår, anerkjenner og bekrefter barnet og barnets følelser og behov
viser at han eller hun bryr seg om og liker barnet eller ungdommen
er til stede og hjelper barnet med å tolke og handle i ulike situasjoner, slik at barnet bedre kan forstå egne og andres følelser, og hvordan det kan handle i uklare situasjoner
viser barn og unge tillit, lar dei få lov til å prøve og øve seg, lytter til og respekterer meiningane deira
veileder, hjelper og støtter barn og unge og gir både instruksjoner, positive tilbakemeldinger og bekreftelser
er en god rollemodell gjennom en varm væremåte
setter tydelige grenser og veileder barn og unge bort fra ødeleggende og lite sosial atferd
bruker ros for å forsterke positiv atferd og styrke barnets selvbilde
Trygge, varme og gode relasjoner vil bidra til at barn og unge utvikler ferdigheter som er nødvendige for å omgås andre. De lærer å bygge relasjoner og vedlikeholde positiv kontakt med andre, noe som vil ha en positiv innvirkning på selvfølelsen, selvtilliten og helsen deres.
Voksne som bidrar med positive tilbakemeldinger på barnets sosiale mestring, vil hjelpe barnet med å få styrket tiltro til seg selv og egen mestringsevne. Når du aktivt anerkjenner barnet og forsterker positive atferd gjennom ros og oppmuntring, vil det styrke barnets kapasitet til å samhandle med andre på en positiv måte.
Som barne- og ungdomsarbeider må du instruere og veilede barna til å bry seg om andre, til å ta hensyn og til å gjøre gode gjerninger. Da er det viktig å vise forståelse for barnets reaksjoner i ulike situasjoner. Lytt til det barnet forteller deg gjennom ord og kropp. Bruk den informasjonene du får til å støtte barnet i samhandling med andre.
Dersom vi møter barnets uheldige atferd med kritikk, sarkasme eller neglisjering vil vi forsterke barnets nederlagsfølelse. Da kan vi risikere at vi svekker barnets mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, og barnet kan miste tillit til seg selv og andre mennesker. Dersom et barn som strever med samspillet møter denne type reaksjoner, kan det få store konsekvenser for barnets trivsel og utvikling.
Slike væremåter mot barn må endres dersom vi skal være i stand til å hjelpe barnet. Som barne- og ungdomsarbeidere må vi hele tiden diskutere synet vi har på barn, slik at vi har mulighet til å endre holdninger som ikke er til deres beste.
Barn og unge som har vansker med å regulere sine følelser, kan streve med relasjoner til jevnaldrende. De vil trenge mye støtte og hjelp fra voksne i sin emosjonelle utvikling. Voksne kan hjelpe barnet med å fortolke og sette ord på følelser og opplevelser, slik at det blir i stand til å gjenkjenne egne og andres følelser og hva det er som utløser disse følelsene.
Én måte å gjøre dette på, er å ta i bruk aktiviteter (tilpasset barnets alder og utvikling) som gir barna mulighet til å reflektere over egne og andres handlinger.
For eksempel kan det være en idé å invitere barna til samtaler om ulike sosiale situasjoner. Sammen med barna kan vi da undre oss og snakke om hva som kan være gode valg. Det gir barna mulighet til å sette ord på tanker og følelser, og til å reflektere over sosial atferd. I slike samtaler får også barna øvd seg på å ta ordet og si høyt hva de mener, og på å lytte til andre og se en sak fra flere sider.
I slike samtaler kan det være lurt å bruke ulike bilder, billedbøker, eventyr, fortellinger og rim og regler som utgangspunkt. Bilder og litteratur hjelper ofte barna med å leve seg inn i andres situasjon.
Å lage rollespill og la barna få spille ulike roller i eventyr og fortellinger, bidrar til at barna selv kan få oppleve følelsene til rollefigurene. Dette vil være med å bygge opp barnas empatiske evner.
Også det å synge og lytte til musikk sammen eller uttrykke følelser gjennom ulike formingsaktiviteter, kan være med på å utvikle barns empati og sosiale kompetanse.
Utfordringer til deg
Hvorfor er det viktig med gode relasjonsferdigheter hos de voksne for at de skal kunne støtte barns utvikling av sosiale ferdigheter?
Hvordan kan du støtte barns utvikling av sosial kompetanse?
Hvordan kan du utvikle din egen sosiale kompetanse?
Hvilken betydning har din sosiale kompetanse i arbeidet med barn og unge?
Guoskevaš sisdoallu
Som barne- og ungdomsarbeider er en av oppgavene dine å styrke og støtte barn og unges sosiale utvikling.
For å utøve god omsorg må holdningene og handlingene dine være preget av at du vil gjøre det godt for barn og unge.
Lofstad, M. (2017, 7. april). Slik gir du barnet sosiale ferdigheter. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/slik-gir-du-barnet-sosiale-ferdigheter/116582
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet (2018, 8. mars). Barns trivsel – voksnes ansvar. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/trivselsveileder/