Å anerkjenne

I arbeid med barn og unge er kvaliteten på arbeidet avhengig av hvordan du oppfører deg i møte med barnet. Hvordan du ser på barn og barndom, har betydning for holdningene og væremåten din. Å anerkjenne barn og unge handler om å møte barnet som et subjekt. Det vil si at du møter og verdsetter barnet som et menneske som allerede er et menneske. Du ser barnet som et medmenneske med egne følelser, tanker og meninger og rett på sine opplevelser og erfaringer. Et medmenneske med rett til å uttrykke ønskene og behovene sine og med rett til å medvirke i sitt eget liv.

Når du ser barnet som subjekt, ser du barnet som et selvstendig, handlende individ som er i aktivt samspill med omgivelsene ut fra egne kommunikasjonsmessige forutsetninger. Du kommuniserer og samhandler du med barnet og forsøker å hjelpe og støtte det i den situasjonen det er i. Du viser respekt for barnets integritet og rett til selvbestemmelse.

Når vi behandler barn som subjekt og viser respekt for deres opplevelsesverden, bidrar det til å styrke barnets selvfølelse og mentale helse. Det legger også et godt grunnlag for at barnet utvikler evnen til å forstå og vise innlevelse i forholdet til andre mennesker og klarer å skape gode relasjoner til andre.

Det motsatte er å se og møte barnet som et objekt. Et objekt er noe som man håndterer, noe som kan påvirkes og formes. Ser vi på barnet som et objekt, tenker vi at barnet ikke er et fullverdig menneske, men noe som skal bli det. Da tenker vi at barnet er lite kompetent, at de voksne vet best, og at utviklingsprosessen kan formes slik vi ønsker eller har behov for. Ved en slik holdning har vi manglende respekt for barnets opplevelser og perspektiver.

Et slikt syn på barn gir lite rom for barnas perspektiver i hverdagen, og det pedagogiske arbeidet blir styrt av teknikker, metoder og tiltak som kan gjøre at barnet ikke opplever å bli ivaretatt og møtt som et medmenneske. Vi blir ofte vurderende eller kritiske i samspillet, og vi forholder oss til atferd og det barnet ikke er eller ikke kan. Møtes barnet først og fremst som et objekt, med manglende respekt for deres opplevelser og perspektiver, kan det svekke selvfølelsen hos barnet. Det kan også bidra til at de får vansker med å utvikle gode relasjoner til andre.

Anerkjennelse er et uttrykk for en grunnholdning av likeverd og respekt, der du ser barnet som likeverdig i samspillet. For å være en barne- og ungdomsarbeider som anerkjenner barn, må du se barnet som et subjekt, og du må arbeide med din egen holdning og relasjon til barnet. Å se barnet som likeverdig deltaker i relasjonen fører til barnet opplever trygghet og utvikler god selvfølelse.

Bae, B. (2010, 10. januar). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/

Røkenes, O. H. & Hansen, P-H. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Fagbokforlaget.

Sinding, A. I. (2020, 29. juni). Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte? Psykologisk.no. https://psykologisk.no/2019/09/hvordan-moter-vi-vanskelige-folelser-hos-barn-pa-en-klok-mate/