Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Bioenergi og miljø

Er bioenergi CO2-nøytralt? Ikke helt. Selv om planten slipper ut samme mengde CO2 som den tar inn under fotosyntesen, blir den utsatt for energikrevende prosesser på veien fra frø til ferdig produkt.
I denne filmen kan du se hvordan et flisfyringsanlegg blant annet brukes til å varme opp en barneskole. Video: Ung Energi / CC BY-NC-SA 4.0

Det krever energi å lage biodrivstoff

Det går for eksempel an å lage biodrivstoff fra smør, men da må man tenke på at det krever energi å lage smør fra melk. Et annet eksempel er at det blir brukt maskiner som bruker drivstoff, når plantene, for eksempel sukkerrør, skal høstes inn. Energien som brukes, er ikke nødvendigvis fornybar energi. Men selv om bioenergi ikke er CO2-nøytralt, er det helt klart mer miljøvennlig enn fossile energikilder.

Arealkonflikt mellom mat og energi?

Bønder kan produsere bioenergi, men det hender at situasjonen blir framstilt som om det står mellom mat og energi: Arealer som kunne blitt brukt til dyrking av mat, blir brukt til å dyrke biomasse til energiformål. Påstanden er feil. Bare 1 prosent av matvarene som produseres i dag, går inn i energiproduksjon.

Eksempler: mais og raps

Det som skjer, er at bøndene gjærer mais og får bioetanol. Restene av maisen går til dyrefôr. Bøndene tjener ofte mye mer penger på å selge matprodukter og dyrefôr enn bioetanol.

Et annet eksempel er raps. Raps gir oss to produkter: Det første er olje som kan omdannes til biodiesel, og det andre er et proteinrikt stoff som kan brukes til å produsere kraftfôr. Dette fôret blir blant annet brukt til å fete opp dyr som vi i Vesten spiser. Dyrene liker dette proteinrike stoffet mye bedre enn karbohydrater.

Biomassen kan utnyttes flere ganger

Mediene liker å overdrive og sier at biodrivstoff fører til matkrise, men dette er ikke riktig. Ved å produsere biodrivstoff får du både mat og drivstoff.

Som nevnt blir den samme mengden CO2 som planten tar inn i fotosyntesen, sluppet ut når den dør. På den måten vil det være miljøvennlig å utnytte energien til et formål, istedenfor at planten bare råtner. Men for at dette skal være effektivt, bør biomassen være innom så mange ledd som mulig. For eksempel kan biomassen gå gjennom en prosess der vi utnytter kjemikalier og lager møbler eller etanol av den, før vi brenner den. På denne måten får vi utnyttet ressursen flere ganger.

Bioenergi versus fossile energikilder

En av de viktigste grunnene til at bioenergi ikke er mer utbredt enn det er i dag, er fossile energikilder som olje. Man kan bruke bioenergi istedenfor olje, men oljen er mye billigere og enklere å framstille.

Før oljeeventyret startet, var det folk som forsket på bioenergi, men da oljen kom på 1960-tallet, ble all bioenergiforskningen lagt til side. Hva hender da når eventyret tar slutt? Forskere i USA og Tyskland har forsket på biomasse i mange år, men det er vanskelig siden det er usikkert om det er noe å tjene penger på. I det siste har de kommet fram til kjemikaler som kan erstatte petroleumskjemikaler, men foreløpig blir det for dyrt.

Bioenergi er likevel det beste miljøalternativet av de to, ettersom man slipper å hente opp CO2 fra bakken og sende det ut i lufta. All CO2-en fra biobrenselet var her fra før.

Norge

Fram til 1900-tallet var ved den viktigste energikilden i Norge. I dag har vannkraft tatt over, men fortsatt finnes det hus der ved er den viktigste kilden til oppvarming. Ny teknologi har redusert mengden partikler som slippes ut fra ovnene. Sammenlignet med resten av Norden bruker ikke Norge mye bioenergi. Det er beregnet at bruken av bioenergi i landet vårt utgjør en energimengde tilsvarende 4 prosent av det totale energiforbruket (tall fra 2008 i Brænd & Hofstad 2020).

Verden

Bioenergi er antakelig den viktigste energikilden til minst halvparten av verdens befolkning. Spesielt i Afrika, Asia og Latin-Amerika er ved den viktigste kilden til oppvarming og matlagning. I framtida ser det ut til at landene USA, Brasil, Malaysia, Indonesia, Argentina, Filippinene og Tyskland vil bli verdens største produsenter av biobrensel.

Fordeler

  • Miljøvennlig: Bioenergi er så å si CO2-nøytralt. Når biomasse brennes, slipper den ut like mye CO2 som den tok inn under fotosyntesen. For å sikre en stabil, bærekraftig utvikling er det viktig at det etterpå plantes nye trær og planter som tar inn like mye eller mer CO2. Men når man for eksempel dyrker mais, kan det hende man bruker kunstgjødsel fra naturgass. På den måten blir ikke etanolen som blir framstilt, helt CO2-nøytral, men sammenlignet med fossile energikilder er dette miljøvennlig.

  • Utnytter ressurser: Når en plante dør, slipper den ut all CO2-en den tok inn mens den levde. Det vil derfor ikke spille noen rolle om vi høster inn vekstene for å utnytte dem, så lenge vi planter nye planter slik at vi får nytt biomateriale.

  • En god løsning: Det er ønskelig at all energi i framtida skal komme fra fornybar energi. Men på noen områder er ikke for eksempel vannkraft og vindkraft til noen nytte. Luftfart, skipsfart og lastebiltransport over lange distanser kan foreløpig ikke benytte elektrisk kraft eller hydrogen. Her er biodrivstoff kanskje den eneste miljøvennlige løsningen.

  • Utnytter restprodukter: Bioenergi gir oss en mulighet til å utnytte ressursene til det fulle. Avfall fra mat, planter, jordbruk og dyr, som ellers ville bli kastet, kan bli brukt til å lage bioenergi-produkter.

Ulemper

  • En betinget fornybar ressurs: En utfordring med bioenergi er at man ikke kan utnytte så mye man vil. Det må være igjen nok organisk materiale på jorda til at CO2-en som blir tilført atmosfæren gjennom forbrenning av biomasse, blir tatt opp av andre planter igjen. Bare på denne måten er bioenergi en fornybar energikilde.

  • Økonomi: I forhold til olje er bioenergi svært dyrt, og derfor er det få som satser på det.

  • Avskoging og matmangel: Hvis vi ikke er forsiktige, kan bioenergi forårsake avskoging, mat- og vannmangel og andre sosiale og miljømessige konsekvenser. Befolkningstallet på jorda er i stadig vekst, noe som betyr at flere og flere skal ha mat. Det er viktig at vi finner en balanse mellom hvor mye av dyrkingen som går til mat, og hvor mye som går til bioenergi. Mediene har en tendens til å overdrive på dette området – dette er ikke noe stort problem i dag.

  • Regnskogødeleggelse: "Jordas lunger" er allerede hardt utsatt for skogsdrift. Det er ikke ønskelig at enda større deler av regnskogen blir hogd ned for å brukes som biomasse eller gjøres om til dyrket mark.

Kilder

Brænd, T. & Hofstad, K. (2020, 16. september). Bioenergi. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1246917

UngEnergi. (2022, 12. januar). Hva er bioenergi. https://ungenergi.no/energikilder/bioenergi/hva-er-bioenergi/