Husholdningsavfall

Kommunene har ansvaret for å samle inn og motta avfall fra husholdningene. Noen kommuner har danna kommunale eller interkommunale avfallsselskap som tar hånd om avfallet.

Hva skal kildesorteres?

Kommunene bestemmer selv hvilke avfallstyper de vil kildesortere. De bestemmer også om husholdningene skal levere avfallet hjemme eller på et returpunkt.

Renovasjonsavgift

Alle husholdningene betaler en årlig renovasjonsavgift som skal dekke kostnadene kommunene har med å samle inn og behandle avfallet. I noen kommuner inkluderer renovasjonsavgifta levering på gjenvinningsstasjoner, andre steder må husholdningene betale ei tilleggsavgift for dette.

Husholdningsavfallet blir delt inn i ulike typer, på fagspråket kalt fraksjoner. Det er to hovedgrupper husholdningsavfall, emballasjeavfall og produktavfall.

Emballasjeavfall

Emballasjeavfall er for eksempel drikkekartong, plast, emballasjekartong, glass og metall.

Produktavfall

Produktavfall er blant annet papir, tekstiler, medisinrester, elektronisk og elektrisk avfall, bilvrak, bildekk og bilbatterier. Også våtorganisk avfall, det vil si vegetabilsk eller animalsk matavfall, hører hjemme her. Dette avfallet er lett nedbrytbart.

Produktavfall kan også være farlig avfall. For eksempel er KFK-gasser (klorfluorkarbongasser), som en fortsatt finner i gamle kjøleskap og frysere, skadelige for ozon-laget.

Restavfall er avfall som en kommune ikke har kildesorteringsordning for. Hva som blir regna som restavfall, vil derfor variere fra kommune til kommune, for ikke alle kommunene har kommet like langt i utbygginga av innsamlings- og behandlingsordningene sine.