Helter og antihelter i tegneseriehefter
Det er over 100 år siden Edgar Rice Burroughs fikk publisert sitt første Tarzan-eventyr; «Tarzan of the Apes». I 1912 sto historien i oktoberutgaven av det amerikanske «pulp fiction»-magasinet The All-Story. To år senere kom den i bokform. Burroughs skrev til sammen 25 Tarzan-bøker – samt én som han ikke ble ferdig med før han døde i 1950.
I USA ble Tarzan tegneserie i 1929, sju år før Fantomet og ni år før Supermann. I Norge hadde Tarzan-tegneseriene sin storhetstid fra 1960-tallet og fram til 1980-tallet. Fortellingene om apekongen gjorde også suksess i amerikansk radio og i flere TV-serier. Hittil er det laget rundt 90 Tarzan-filmer. Den første kom allerede i 1918.
Superhelten Tarzan
I den første fortellingen møter vi Tarzans foreldre, som dør ett år etter at Tarzan blir født i jungelen. Han får en ny mor, en ape i en oppdiktet apeslekt. Han blir en dyktig jeger og bueskytter. Etter hvert tar han over plassen som apenes konge. I jungelen møter han Jane, som han blir forelsket i. Og han får vite at hans egentlige navn er John Clayton, som har arvet tittelen Earl Greystoke og et engelsk gods.
I dag er Tarzan en av de mest kjente litterære karakterene i verden. Han er prototypen på en helteskikkelse, og forløperen til superheltene. Det kan kanskje forklares med at Burroughs skapte en ekstrem utgave av en heltefigur. Tarzan har et heroisk mot, en overmenneskelige styrke, en atletisk kropp og et vakkert utseende med langt, svart hår. Han er intelligent, rådsnar, viljesterk, praktisk, høflig, lojal, sjenerøs, selvsikker og alltid trofast mot sin elskede Jane.
Tarzan kan utvilsomt sees som et symbol på en som beskytter naturen og dyrelivet. Han ble jo oppdratt til å innse verdien av naturen, og slo hardt ned på dem som prøvde å ødelegge den. Samtidig kan han jo betraktes som et hvitt overmenneske som behersket jungelen, det villeste av det ville. Han var et produkt av sin tid, da folk hadde et mindre nyansert syn enn i dag på Afrika og menneskene som bodde der.
Antihelter
Tidligere var tegneserier om superhelter svært populære. Men helteegenskapene endrer seg i takt med samfunnet for øvrig. I dag finnes det også tegneserier der hovedpersonene er antihelter. Antiheltene mangler ofte alle de typiske kvalitene som superheltene har – de er engstelige, naive, lite pene, og skaper ofte flere problemer enn de løser. De er altså ganske lik de fleste av oss. Superskurken er også en slags antihelt. Superskurken har ofte spesielle evner og krefter, men bruker disse i det ondes tjeneste.
I Norge er jul synonymt med julehefter. I over 100 år har juleheftene satt sitt preg på høytiden. Hvert år kjøper vi opp mot halvannen million julehefter, og utvalget blir stadig større. Heftene er omkring 70 i tallet, og hovedpersonene er alt fra actionhelter til norske klassikere og moderne hverdagshelter – og antihelter.
Vangsgutane og Knoll og Tott
«Knoll og Tott» kom til Norge som vårt første julehefte i 1911. Denne serien er en typisk humorserie. Siden har en rekke nye hefter kommet til, fra både utland og innland. De siste 15 årene har spesielt mange norske serieskapere kommet på banen også i juleform.
Men noen norske hefter har stått i julehyllene i et par mannsaldre allerede. Blant dem er «Vangsgutane» og «Ingeniør Knut Berg», med tradisjoner tilbake til 1940, skriver NRK. «Vangsgutane» ble en suksess blant annet fordi serien fortalte om norske forhold og livet på bygdene, tror forlagsredaktør Roald Waktskjold i Fonna Forlag.
Guoskevaš sisdoallu
Superhelter har endret seg. Sammenlign egenskapene til moderne superhelter med de klassiske tegneserieheltene.