Galvanisk element – strøm fra kjemiske stoffer

Den første som laget varige strømmer ved hjelp av elektriske batterier, var den italienske fysikeren Alessandro Volta (1745–1827) i 1800. Han kalte dem galvaniske elementer etter en annen italiener, legen Luigi Galvani (1737–1798) som – kanskje uten å forstå hvorfor – oppdaget at elektriske støt fikk muskelfibrene i en frosk til å trekke seg sammen. Volta brukte kobber- og sinkplater som var stablet oppå hverandre lagvis som en søyle, med mellomlag av tøy som var fuktet med svovelsyre. Dette ga strøm bare en kort tid. John Frederic Daniell videreutviklet ideen og laget daniellcellen, som gav jevn strøm over lang tid.

For å lage et galvanisk element trenger vi to forskjellige metaller og en elektrolytt. Spenningen mellom to metallelektroder er avhengig av hvor metallene er plassert i spenningsrekken. Jo større avstand det er mellom dem i spenningsrekken, desto større blir spenningen.

I et galvanisk element av to metaller vil det metallet som står til venstre i spenningsrekken, bli den negative elektroden. Metallet som står til høyre i spenningsrekken, vil bli den positive elektroden.

Elektronene vandrer fra den negative polen til den positive, mens strømretningen er definert fra positiv pol til negativ pol.