Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Blybatteri

Når vi skal ha batterier med større kapasitet, bruker vi blybatterier (blyakkumulator). Her skjer opp- og utlading ved en kjemisk prosess.

Blybatterier er mellom annet brukt i biler, fly, maskiner, elektriske kjøretøyer og solcelleanlegg, og de består av celler med negative og positive platesett, mellomlegg og batterisyre. De positive platesettene er laget av blyoksid. De negative platesettene er laget av bly. Mellomlegget er en plasttype og har til oppgave å hindre direkte kontakt mellom blyplatene. Batterisyren er fortynnet svovelsyre.

Cellespenning

Når vi belaster batteriet med en forbruker, skjer det utlading. Da trekker den rene svovelsyren inn i pluss- og minusplatene. Oksygenet i plussplatene trekker ut i batterivannet. Når vi lader opp batteriet, tilfører strøm, snur vi prosessen. Svovelsyre trekker ut i batterivannet, og oksygen trekker inn i det positive platesettet.

  • Cellespenningen på et blybatteri er 2 volt.
  • Seriekobler vi flere celler, øker spenningen.
  • 2 volt · 6 celler = 12 volt

Cellespenningen på blybatteriet er cirka 2 volt. Når vi seriekobler flere celler, øker batterispenningen med cellespenning multiplisert med antall celler.

Elektromotorisk spenning

Når batteriet er ubelastet (ikke koblet til en sluttet krets), måler vi elektromotorisk spenning (), som for en celle i et fulladet batteri er 2,15 volt. Elektromotorisk spenning har symbolet E. Når batteriet leverer strøm, måler vi klemmespenning, som for et fulladet batteri er 2 volt per celle. Klemmespenningen er lavere enn elektromotorisk spenning på grunn av indre resistans i batteriet. Den indre resistansen i et batteri kan beregnes med Ohms lov.

Kontrollerer du spenning på et batteri i en bil der ingen forbrukere er innkoblet, måler du elektromotorisk spenning. For et godt oppladet batteri er dette cirka 13 volt.

Farer med blybatteri

Arbeid med blybatteri kan medføre mange farer, og det kan oppstå skade på den som arbeider med batteriet, eller i nærheten av batteriet.

Batterisyre

Batteriet inneholder fortynnet svovelsyre (H2SO4). Batterisyren er etsende, og syresprut på huden medfører irritasjon. Syresprut i øyet kan medføre blindhet, og syresprut etser hull på klær.

Kortslutning/brann

Batterier har liten indre resistans og kan derfor levere store strømstyrker, mellom 500 og 600 ampere. Dersom det blir direktekontakt mellom pluss- og minuspolen, blir det kortslutning, og det kan medføre brann eller brannskader på den som holder i gjenstanden som kortslutter batteripolene.

Bly

Akkumulatorbatteriet inneholder bly. Bly er giftig, og vi må være nøye med renslighet når vi arbeider med blybatteri. Små mengder bly i kroppen hindrer produksjon av røde blodlegemer. Vi må ikke sette fra oss brukte blybatterier ute i naturen, men levere dem på bensinstasjoner eller andre godkjente oppsamlingsplasser.

Knallgass/eksplosjoner

Ved opp- og utlading utvikler det seg gasser. I rett blanding med oksygen blir dette knallgass, og bare en liten gnist kan medføre kraftige eksplosjoner.

Kontroll og vedlikehold av blybatteri

Visuell kontroll

Kontroller om batteriet har skader eller lekkasje.

Batterisyre

Kontroll av syrenivået: Batterisyren skal stå cirka en centimeter over cellene. Er det for lite syre, skal det etterfylles med destillert vann. Kontroll av batterisyrens densitet: Det skal være cirka 1,28 kg/l for et fulladet batteri. Er batteriet utladet, er syrevekten lav. Er syrevekten under 1,20 kg/l, må batteriet lades.

Batterispenning

Batteriets elektromotoriske spenning sier oss ikke så mye om batteriets tilstand. Derfor må vi kontrollere batteriet når det blir belastet, for å se hvor mye spenningen synker.