Kommunikativ kompetanse
Fra vi er små, lærer vi hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner. Vi lærer hva vi kan si, til hvem, når, hvor og på hvilken måte. Denne viktige kunnskapen kaller vi kommunikativ kompetanse.
At kommunikativ kompetanse er noe som må læres, oppdager vi gjerne når vi reiser utenlands og må kommunisere på et fremmed språk. Da er det ofte ikke bare språket som er uvant. Like gjerne kan det være at vi lurer på hvordan vi skal oppføre oss i en konkret situasjon: Skal vi bruke du- eller De-form overfor voksne vi ikke kjenner? Hva sier vi dersom vi har dultet borti en person på gata?
Reglene for hvordan vi skal oppføre oss i bestemte situasjoner, kaller vi konvensjoner. Ulike kulturer kan ha ulike konvensjoner for oppførsel. I mange land brukes for eksempel ordet "takk" mye oftere enn i Norge. En nordmann som er på besøk i utlandet, kan bli oppfattet som uhøflig dersom han ikke retter seg etter denne konvensjonen.
Hilsemåter er et annet eksempel på noe som kan variere veldig fra land til land. Personene på bildet ovenfor utveksler for øvrig en hongi, en formell, tradisjonell maori-hilsen. Ifølge maori-tradisjonen skal de to som hilser, dele et åndedrag med hverandre.
Guoskevaš sisdoallu
Du som skal jobbe i helse- og oppvekstsektoren, vil treffe mange ulike mennesker hver eneste arbeidsdag.