Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Stigmatisering og fordommer i mediefortellinger

Fágaartihkal

Religion, identitet og ytringsfrykt

En studie gjort ved Universitetet i Agder viser at unge med minoritetsbakgrunn vegrer seg for å dele religiøst innhold på sosiale medier. Hva er årsaken til dette? Hva betyr det for utvikling av unges identitet? Og hvorfor kan ytringsfrykt være en trussel mot demokratiet?
Video: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Religiøs selvframstilling og ytringsfrykt

I samfunn der individet står i sentrum, kan vi i noen grad iscenesette vår egen identitet. Gjennom selvframstilling i sosiale medier viser vi oss fram som unike individer. Samtidig synliggjør vi at vi tilhører ei gruppe og har noe til felles med andre. Summen av signalene vi sender ut, bidrar til at menneskene rundt oss oppfatter oss på en bestemt måte.

I 2021 gjennomførte religionssosiologene Irene Trysnes og Ronald Mayora Synnes ved Universitetet i Agder (UiA) en studie av religionens rolle i unge muslimers og kristnes selvpresentasjon på sosiale medier. Undersøkelsen viser at unge muslimer og kristne med minoritetsbakgrunn vegrer seg for å dele religiøst innhold på sosiale medier.

Minoritetsungdommene er også redde for å delta i debatter der religion er et tema. Gutter med muslimsk bakgrunn var mest engstelige for negative reaksjoner, mens frykten var mindre hos muslimske jenter som brukte hijab. Disse jentene torde å forsvare religiøse verdier i diskusjoner i sosiale medier.

Unge frykter negative sanksjoner

Studien viser at minoritetsungdommer er redde for å bli sosialt ekskludert når de ytrer seg om religiøse temaer. I et sekulært samfunn som Norge utgjør mennesker med religiøs overbevisning en minoritet, selv om dette kan variere noe fra landsdel til landsdel.

Det er lett å ha fordommer mot mennesker som ikke er helt like oss selv, og tillegge dem bestemte egenskaper. Minoritetsgrupper er ofte utsatt for og ekskludering.

Unge er spesielt sårbare for utenforskap siden det er i ungdomstiden vi etablerer de sosiale nettverkene som definerer hvem vi er, og synliggjør hvilke verdier vi ønsker å assosiere oss med.

Redde for å bli stigmatisert som ekstremister

Mange av minoritetsungdommene som deltok i studien, ønsket å unngå konflikter og diskusjoner der religion var et tema. De var redde for å bli stigmatisert og stemplet som ekstremister.

Det er kanskje ikke så underlig, siden kommentarfeltene i sosiale medier er fulle av nedsettende og sjikanerende ytringer om annerledestenkende. Stigmatisering og fordommer rammer spesielt norske muslimer.

Redde for ikke å få jobb

Studiene viser videre at minoritetsungdom frykter at religiøse ytringer i sosiale medier kan bli brukt mot dem som arbeidssøkere på et seinere tidspunkt. Tidligere studier har vist at det å oppgi arbeidserfaring fra religiøse organisasjoner og synliggjøre sin religiøse tilhørighet på CV-en, gir mindre mulighet til å bli innkalt til jobbintervju. Dette gjelder uansett hvilken etnisk eller kulturell bakgrunn arbeidssøkeren har.

Ytringsfrykt som demokratisk problem

Ytringsfrihet er en forutsetning for reelt demokrati. Mediene har ansvar for at alle får mulighet til å delta i den offentlige samtalen, uavhengig av etnisitet, religion og kultur.

I et slikt perspektiv er det et demokratisk problem at noen er redde for å møte negative sanksjoner når de ytrer seg i sosiale medier og tilkjennegir sin identitet.

Ungdom og ytringsfrykt

Ytringsfrykt begrenser det handlingsrommet du som ung har til å delta aktivt i demokratiet, uansett om du tilhører en minoritet eller en majoritet.

Les gjerne dette debattinnlegget i VG (2021), signert Ungdommens ytringsfrihetsråd: Ingen skal tvinge stemmer til taushet

Kilder

Synnes, R. M. (2022, 22. februar). Minoritetsungdoms ytringsfrykt. Universitetet i Agder. https://www.uia.no/forskning/kronikker/minoritetsungdoms-ytringsfrykt

Synnes, R. M. & Trysnes, I. (2021). The Role of Religion in Young Muslims’ and Christians’ Self-presentation on Social Media. SAGE Open. https://doi.org/10.1177/11033088211063368

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-01-11