Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Stigmatisering og fordommer i mediefortellinger

Fágaartihkal

Medieperspektiver på by og bygd

Kulturell identitet skaper spenninger i forholdet mellom by og bygd. Tilliten til mediene svekkes når de oppfattes som talerør for en urban elite. Urbane mediefortellinger framstiller naturen som villmark, og bygdefolk som eksotiske eller sidrumpa. Men nå er et bygdeopprør på gang.

Hjemsted og kulturell identitet

Ifølge journalisten David Goodhart henger kulturell identitet sammen med hvor tett knyttet du er til hjemstedet ditt. I sin analyse deler han befolkningen i to grupper: "somewheres" og "anywheres".

"Somewheres" er mennesker som er sterkt knyttet til hjemstedet og den kulturen de har vokst opp i. De bor ofte i utkantstrøk, har lav utdannelse og er lite mobile. "Somewheres" setter pris på stabilitet, slekt og tradisjonelle kjønnsroller.

"Anywheres" er mennesker som ikke knytter identiteten sin til hjemstedet sitt, men "shopper" identiteten sin fra ulike kulturer. De har gjerne høy utdannelse, er mobile og kan føle seg hjemme mange steder. Det er ofte "anywheres" som innehar maktposisjonene i samfunnet.

Globalisering skaper kulturelle spenninger mellom by og land

er en samfunnsutvikling der varer, tjenester og kulturelle verdier flyter fritt på tvers av landegrenser. Globalisering kan virke truende på mennesker med sterk tilknytning til eget lokalmiljø. Gruppen "anywheres" ser derimot på globalisering som en positiv samfunnsutvikling.

Synet på globalisering skaper spenninger i forholdet mellom by og land, men også mellom innbyggere som tilhører samme nærmiljø. Denne spenningen gjenspeiles både i den politiske debatten og i debatter om medienes rolle som kulturformidlere.

"Somewheres" og "anywheres" i mediedebatten

Konflikten mellom "somewheres" og "anywheres" er lett synlig på debattsidene i de store regionsavisene. Samfunnselitens ytringer får ofte tyngde i form av kronikker og helsides debattinnlegg. "Somewheres" kommer stort sett til orde i kortere leserinnlegg og i nettavisenes kommentarfelter.

Et raskt blikk på leserinnlegg i regionaviser kan tyde på at mennesker med lav utdannelse og tradisjonelle verdier

  • har en generell mistro til politikere og medier

  • har en følelse av å være offer for elitens maktmisbruk

  • er opptatt av verdidebatter som sjelden står på den redaksjonelle dagsordenen

Brølet fra bygda

I forbindelse med stortingsvalget 2021 ble det laget en dokumentarserie: Brølet fra bygda på NRK. Den synliggjør et folkelig opprør i Bygde-Norge mot sentralisering og det som oppleves som maktelitens kulturarroganse. For NRK-profilen Hege Moe Eriksen ble dette en øyeåpner.

Før har jeg for det meste dekket opprør ute i verden. Jeg er blitt veldig overrasket over hvor dyp misnøyen faktisk er flere steder her hjemme og hvor stor mistilliten til systemet er blant enkelte. Om ikke rikspolitikerne lytter, kan det straffe seg for dem, tror jeg. (Hofsrud, 2021)

Urbanisering og kulturell kapital

Bourdieu bruker begrepet kulturell kapital om det å mestre de kulturelle kodene som har status i et samfunn. Det er makteliten som bestemmer hvilke kulturelle koder som har status, og hvilke som anses som mindreverdige.

Urbanisering er en prosess der befolkning, markeder og tjenester forflytter seg fra bygd til by. I 1830 bodde 87 prosent av den norske befolkningen på landsbygda, mens det i 2019 var 82 prosent av den norske befolkningen som var bosatt i byer eller tettsteder. Norge er i dag i stor grad et urbanisert samfunn.

Synet på kultur i et urbanisert samfunn er ofte preget av en forestilling om at kulturen i de store byene er overlegen kulturen i mindre bygdesamfunn.

Urbanisering av den offentlige samtalen

Mediene gjenspeiler den kulturen vi lever i. Samtidig bidrar mediene til å forme det bildet vi har av ulike samfunnsgrupper, og til å legge premissene for den offentlige samtalen.

Riksdekkende medier som Aftenposten, VG, Dagbladet, NRK og TV 2 er alle lokalisert i Oslo. TV 2 har rett nok en mindre avdeling i Bergen. De som jobber i disse mediehusene, er stort sett bosatt i urbane strøk. Mange vil hevde at riksmediene bidrar til å spre urban kultur.

På tv-skjermen er det ofte de samme deltakerne som går igjen, enten det dreier seg om politiske kommentatorer eller kjendiser i lettbeint underholdning. Disse urbane "rikssynserne" har derfor stor innflytelse.

NRK opprettholder og formidler nasjonal kultur

Som allmennkringkaster har NRK ansvar for å formidle og opprettholde en nasjonal kultur som inkluderer ulike samfunnsgrupper. Dette er formulert slik i NRK-plakaten (2019):

§ 17 NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer.

§ 18 NRKs tilbud skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet.

§ 20 NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud. NRK skal være til stede i alle fylker.

Når kongen taler på nyttårsaften, eller når bilder av jublende barnetog og norsk natur ruller over tv-skjermen på 17. mai, forsterker det følelsen av at vi alle tilhører en felles nasjonal kultur.

Ifølge NRK-plakaten skal NRK formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer. Dette oppdraget gjenspeiles i programkonsepter som Stjernekamp, og ikke minst i en rekke kvalitetsdramaer laget for barn og unge. Men en trang medieøkonomi gjør at NRKs underholdningstilbud i økende grad består av produksjoner laget av og med folk fra det sentrale Østlandsområdet, eller produksjoner som er kjøpt fra utlandet.

NRKs distriktskontorer har i alle år bidratt til geografisk mangfold. Hensikten var i utgangspunktet å likestille by og land. Men kontorene er blitt færre og dekker stadig større regioner. I dag er NRKs distriktskontorer stort sett lokalisert i mellomstore byer, ikke ute i Bygde-Norge. En slik lokalisering motvirker i mindre grad urban dominans.

Les debattinnlegg

Torill Olsen har skrevet et innlegg i avisa Nationen: "Hvis media løper maktens ærend".

Hvorfor mener hun tilstedeværelse er en grunnleggende forutsetning for god journalistikk?

"Der ingen skulle tru at nokon kunne bu"

Romantikkens filosofer var kritiske til den moderne sivilisasjonen. Idealet var uberørt natur og kultur som gjennom århundrer hadde levd i folkedypet. På 1800-tallet var mange norske forfattere og malere opptatt av å skildre det de opplevde som ufordervet norsk natur og bygdekultur. En slik tilnærming kalles nasjonalromantikk.

Også i moderne mediefortellinger finner vi eksempler på at natur, villmarksliv og bygdekultur løftes fram som og . Det kan være historier om mennesker som utfordrer naturkreftene, eller som velger å bo i en tømmerhytte i skogen uten innlagt vann og strøm.

Et slikt nasjonalromantisk syn på natur og bygdekultur preger for eksempel NRKs programserie Der ingen skulle tru at nokon kunne bu og TV 2s realityserier Farmen og 71 grader nord.

Mediefortellingene gjenspeiler i liten grad livet til folk flest i Bygde-Norge. Grunnen til at mange likevel fascineres av slike programmer, kan være at de framstår som en eksotisk kontrast til livet i storbyen.

Optimisme og avmakt i distriksjournalistikken

I Norge er regional- og lokalpressen viktige arenaer for formidling av bygdekultur og distriktsjournalistikk. Av de riksdekkende avisene er det stort sett bare Nationen som er opptatt av livet på bygda.

Ifølge Svein Frisvoll, direktør i Ruralis, forteller norsk journalistikk to helt motsatte historier om Distrikts-Norge. Den ene kaller han optimisthistorien, den andre avmaktshistorien.

Et eksempel på en optimisthistorie er tv-reportasjen om det unge paret som flytter ut av storbyen og etablerer seg med hjemmekontor i fjellbygda. Der opplever de en indre ro, nyter naturen, har lavere boutgifter og kan glede seg over et nært forhold til naboene.

Avmaktshistorier kan være fortellinger om virksomheter og skoler som legges ned, rasutsatte veier som aldri blir prioritert, eller hvordan unge gutter på bygda sliter med å få seg kjæreste.

Alle disse historiene er sanne. Men når avmaktshistoriene dominerer journalistikken, påvirker det de forestillingene vi har om bygdekultur og distriktspolitikk på en negativ måte.

Stereotype forestillinger om bygdeungdom

Er ungdom i Distrikts-Norge veldig forskjellig fra unge som vokser opp i urbane strøk?

Mediene presenterer ofte et fortegnet bilde av bygdeungdommer som gammeldagse, treige og sidrumpa. Hvem har ikke sett filmer der gutter ikledd tresko og kjeledress fra Felleskjøpet, tilbringer hele fritida med å henge på den lokale bensinstasjonen?

Men dette bildet stemmer ikke. I 2020 sammenlignet NOVA-forsker Anders Bakken livene til ungdom fra distriktene med livene til ungdom som bor i mer sentrale områder. Han fant få forskjeller:

– Uansett hvor ungdom bor viser funnene at de aller fleste lever gode liv og driver med mange av de samme fritidsaktivitetene. Siden rammene rundt ungdomslivet kan være forskjellig i distriktet og i sentrale strøk, så er det overraskende at det er så mange likhetstrekk. (Ungdata, 2020)

Video: Runar Nybø / CC BY-SA 4.0

Planet Ørsta

Denne animasjonen ble opprinnelig postet på YouTube-kontoen Planet Ørsta. Hvilket bilde gir animasjonen av bygdekulturen på Sunnmøre?

Er videoen et forsøk på å latterliggjøre bygdeungdommer, eller er det sunnmørsk selvironi?

Best når det gjelder

Men det finnes også mediefortellinger der bygdeungdommer opptrer som helter og framgangsrike forbilder. Sportsreportasjer i aviser, radio og tv er eksempler på slike narrativer.

Både i sommer- og vinteridrett har spreke ungdommer fra Ulsteinvik, Dalsbygda, Simostranda, Mosvik og Målselv vist at det er de som er best når det gjelder.

Viktige begreper

Kilder

Amundsen, B. (2018, 28. mars). Kan populisme forklares med "somewheres" og "anywheres"? forskning.no. https://forskning.no/skole-og-utdanning-innvandring-ny/kan-populisme-forklares-med-somewheres-og-anywheres/279467

Bakken, A. (2020). Ungdata: Ung i Distrikts-Norge (NOVA Rapport 3/20). NOVA, OsloMet. https://hdl.handle.net/20.500.12199/2983

Frisvoll, S. (2021, 8. desember). Har vi kunnskapen Bygde-Norge trenger? Nationen. https://www.nationen.no/motkultur/faglig-snakka/har-vi-kunnskapen-bygde-norge-trenger/

Haug, M. (2019, 4. november). Mer enn 8 av 10 bor i tettsteder. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder

Hofsrud, Ø. (2021, 7. juli). - Veldig overrasket over den dype misnøyen flere steder her hjemme. Kampanje. https://kampanje.com/medier/2021/07/sommerpraten-med-hege-moe-eriksen/

Myhre, J. E. (2020, 21. oktober). Byvekst og bygdemiljø. I Norgeshistorie.no. https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1403-byvekst-og-bygdemiljo.html

NRK. (2019, 19. desember). Vedtekter og NRK-plakaten. https://info.nrk.no/vedtekter/#plakaten

Ungdata. (2020, 25. februar). Overraskende likt ungdomsliv i by og bygd. https://www.ungdata.no/overraskende-likt-ungdomsliv-i-by-og-bygd/#

Weihe, H.-J. W. (2019, 27. mai). Pierre Bourdieu. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/954396

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal ja Caroline Nesbø Baker.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-01-18