Mediehverdag i Chile

Chile ble en selvstendig, demokratisk stat i 1818. Landet har derfor en historisk tradisjon for demokrati på linje med Norge.

I hele Latin-Amerika er det store forskjeller mellom rike og fattige. Chilensk historie er derfor preget av sterke politiske motsetninger mellom mennesker som tilhører ulike sosiale klasser, slik som landeiere og arbeidere.

I 1973 ble den demokratisk valgte presidenten, sosialisten Salvador Allende, styrtet gjennom et USA-støttet militærkupp. General Augusto Pinochet overtok makten, og landet ble styrt av de militære helt fram til 1990. I denne perioden ble opposisjonelle fengslet, og mange forsvant sporløst.

I dag har landet igjen en demokratisk valgt president og en lovgivende forsamling. Presidenten utnevner regjeringen.

Chilensk politikk er preget av privatisering og markedsliberalisme. I mange land i Latin-Amerika er det et lite antall familier som har store eiendommer og mye makt. Dette kalles oligarki (fåmannsvelde).

To familier eier 90 % av chilenske medier:

• Copesa-familien eier 7 aviser og de 10 viktigste radio- og fjernsynskanalene.
• Edwards-familien eier de 20 største avisene.

Det finnes andre medier, men disse har dårlig økonomi og vanskelige arbeidsforhold. Noen opposisjonelle aviser får tilskudd fra eksilchilenere eller andre støttespillere i utlandet.

Chile har i prinsippet en fri presse, og er rangert på topp blant landene i Latin-Amerika når det gjelder pressefrihet. En årsak til dette er at rangeringen legger liten vekt på eierstruktur. Et reelt demokrati forutsetter at makten deles, og at alle grupper i befolkningen kommer til orde. I Chile eier et fåtall personer alle viktige medier. Det fører til at stemmen til ulike befolkningsgrupper ikke i like stor grad blir hørt.

Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (CIDH) problematiserer dette forholdet i en prinsipperklæring om ytringsfrihet som gjelder for alle stater i Sør- og Nord-Amerika. Her heter det:

«Monopoler og oligopoler i medieeierskapet og mediekontrollen [...] konspirerer mot demokratiet ved å begrense mangfoldet som må til for å sikre den fulle utøvelsen av borgernes rett til informasjon».
(Kilde: Kampen om ordet i Latin Amerika.)