Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Utviklingspsykologi og transaksjonsmodellen

Utvikling er en prosess, og vi utvikler oss hele livet. Utviklingspsykologien prøver å beskrive hvordan vi endrer oss med alderen både sosialt, mentalt og i handlinger. Den beskriver også hvilke prosesser og forhold som påvirker disse endringene.

Utvikling og utviklingspsykologi

Når noe endrer seg, kaller vi det utvikling. Når det gjelder menneskets utvikling, ser vi på endringer i menneskets struktur og fungering. Denne utviklingen kan ses som et resultat av et samvirke mellom biologiske faktorer (medfødte egenskaper), psykologiske tilstander og forhold i omsorgsmiljøet. Vi tilpasser oss miljøet, samtidig som miljøet gjør utvikling mulig.

Utviklingspsykologien prøver å beskrive hvordan vi endrer oss med alderen både sosialt, mentalt og i handlinger. Den beskriver også hvilke prosesser og forhold som påvirker disse endringene. Det dreier seg om hvordan barn oppfatter verden, føler, tenker og former relasjoner med foresatte og andre.

Formålet med utviklingsteorier er å gi kunnskap om menneskers utvikling og de drivkreftene som ligger bak. Utviklingspsykologiske teorier har sitt utspring i ulike vitenskapelige metoder. Ulike teoretikere har også valgt seg ut ulike forhold som de mener er særlig viktig for å forstå menneskets utvikling.

Transaksjonsmodellen

Når vi skal forsøke å forstå og forklare utvikling, må vi se på prosessene som fører til endring. Forståelse av hvilke prosesser som fører til endring, gir et godt grunnlag for å legge til rette for tiltak som kan stimulere utviklingen. Spesielt er dette viktig med tanke på barn som kan være sårbare for å få en avvikende utvikling.

For at vi skal forstå prosessene og betingelsene som former et barns utvikling, kan transaksjonsmodellen være til god hjelp. Modellen har sitt utspring fra blant annet Vygotsky og Bronfenbrenner. Modellen ble første gang utarbeidet i 1975 av Arnold Sameroff.

Hva er transaksjonsmodellen?

Transaksjonsmodellen beskriver hvordan barnet og miljøet påvirker hverandre gjensidig over tid. Vi kaller det en gjensidig påvirkningsprosess. I tillegg til forhold hos barnet selv (barnets medfødte egenskaper) og forhold i omsorgsmiljøet vil forholdet mellom omsorgsmiljøet og barnet ha betydning for barnets utvikling. Det betyr at barnet og omgivelsene former og utvikler seg sammen. Barnets egenskaper påvirker voksnes atferd, og voksnes atferd påvirker barnet. Barnet både påvirker og påvirkes av omgivelsene sine.

Dersom et barn i barnehagen hvor du jobber, gråter mye, kan det påvirke deg. Du kan bli usikker og møter da barnet med usikkerhet. Dette merker barnet som da blir mer usikker, noe som igjen påvirker deg. Det skjer en transaksjon, en overføring. Framstår dere begge som usikre, kan det påvirke miljøet rundt dere som også blir usikre. Både venner, barnehage, skole og resten av samfunnet spiller en viktig rolle i barns utvikling. Alle bidrar til barnets utvikling i et kontinuerlig samspill. Vi må derfor se på hele omsorgsmiljøet for å forstå barns utvikling.

Voksnes ansvar

Barn som vokser opp med omsorgspersoner som er tilgjengelige og imøtekommende og lar barnet få utforske verden samtidig som de beskytter og passer på, står bedre rustet enn barn som opplever at omsorgspersonene ikke ser behovene deres. Trygghetssirkelen er et eksempel på hvordan du kan ivareta barn og unges utvikling på en god måte ved å være i en relasjon preget av trygghet, hengivenhet og kjærlighet.

Utviklingspsykologiske områder

En transaksjonell forståelse av barns utvikling får konsekvenser for det praktiske arbeidet ditt med barn. Som barne- og ungdomsarbeider blir også du en del av miljøet til barn og unge, og du har derfor betydning for deres utvikling gjennom væremåten din, handlingene dine og reaksjonene dine. Du skal også legge til rette for aktiviteter som stimulerer til vekst og utvikling.

Det er viktig at vi som jobber med barn og unge, har en helhetlig tilnærming til å forstå barns utvikling. Det innebærer at vi forstår at alle utviklingsområdene er like sentrale i utviklingsprosessen. Likevel er det nyttig å ha kjennskap til de ulike utviklingsområdene:

  • motorisk utvikling – hvordan barnet beveger seg, grov- og finmotorikk, hvordan kroppen vokser og utvikles
  • kognitiv utvikling – hvordan barnets tenkning utvikler seg
  • emosjonell utvikling – hvordan følelsene utvikler seg
  • sosial utvikling – hvordan vi utvikler oss sammen med andre
  • språkutvikling – hvordan språket dannes og utvikles
  • seksuell utvikling – hvordan barn utforsker seksualiteten sin
  • hjernens utvikling – hvordan hjernen fungerer i ulike sammenhenger

Ved å bli kjent med de ulike utviklingsområdene hos barn og unge vil du også få kunnskap om hvordan barn utvikler seg innenfor et område. Det er viktig at du har en forståelse av at utvikling er individuell, og at du tenker på hele mennesket. Stimulering på ett område vil gi positive fungeringer også på et annet område.

Kunnskapen du tilegner deg om de ulike utviklingsområdene, kan bidra til at du kan stimulere utviklingen slik at det hindrer negativ utvikling hos barn.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor må du kunne noe om utviklingspsykologi?
  2. Hvordan kan din kunnskap om barn og unges utvikling bidra til å hindre negativ utvikling?
  3. Hvilken betydning tenker du at din væremåte, handlinger og reaksjoner har for barn og unges utvikling?

Kilder

Imsen, G. (2020). Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi (6. utg.). Universitetsforlaget.

Tetzchner, S. von. (2020). Utviklingspsykologi (2. utg.). Gyldendal Akademiske.