Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Motorisk utvikling hos barn 6 til 18 år

Når barna begynner på skolen, har de god kroppsbeherskelse og kan delta i ulike aktiviteter og øvelser. Utvikling av motoriske ferdigheter henger sammen med mulighetene barn og unge har til å være aktive i lek og aktivitet.

Barneskole/SFO

Barn i alderen 6 til 9 år er i stor biologisk utvikling, både kroppslig, motorisk og nevrologisk. I denne alderen har barna god kroppsbeherskelse og mestrer de grunnleggende bevegelsene i samspill med andre. De utforsker bruk av grunnmotoriske ferdigheter i ulike miljøer, ute og inne og til alle årstider. Dette gjør at barna øker kroppsbeherskelsen sin og kan delta i ulike aktiviteter og øvelser. I denne alderen har de målbare ferdigheter i styrke, hurtighet, balanse, bevegelighet og koordinasjon.

I alderen 10 til 12 år er de fleste inne i en rolig vekstperiode, noe som gjør at barn i denne perioden har gode muligheter til å få kontroll over kroppen og lære bevegelser. De fleste har tilegnet seg de grunnleggende motoriske ferdighetene og behersker normalt de grunnleggende bevegelsene som løp, hopp, kast og klatring. Dette er basisbevegelser som etter hvert kan utvikle seg til teknikker og ferdigheter i ulike idretter og aktiviteter.

Barn i småskolealderen trenger varierte, allsidige og utfordrende aktiviteter som gir dem muligheter til å være fysisk aktive. I denne alderen forventer vi at barna behersker finmotoriske bevegelser som det å kle på seg. Det vil være barn som starter på skolen som trenger hjelp til og å øve seg på finmotoriske bevegelser som å kneppe knapper, knyte skolisser, tegne innenfor streker eller klippe etter en linje. Etter hvert vil disse ferdighetene automatiseres. En seksåring vil kanskje skrive navnet sitt med store og ujevne bokstaver, mens en tiåring skriver med liten skrift og på linje.

Ungdom

I alderen 13 til 16 år skjer det raske endringer i vekst når det gjelder lengde og kroppsstørrelse. Også her er det selvfølgelig individuelle forskjeller. De raske endringene kan føre til at de unge får dårligere kontroll over kroppen sin. De blir mer klossete i måten de beveger seg på, og bevegelsene kan bli mer ukontrollerte. I denne aldersgruppa kan krevende teknikk- og koordinasjonstrening være utfordrende, mens det å trene styrke og utholdenhet er mer hensiktsmessig.

Kjønnsforskjeller øker i denne alderen, og det er store variasjoner i den motoriske utviklingen både med hensyn til kroppsstørrelse innenfor aldersgruppa og mellom kjønn. Å være i aktivitet er svært viktig for å skape gode vaner for å forebygge livsstilsykdommer i voksen alder. Aktivitet bidrar også til bedre helse her og nå og økt velvære, og det kan gi de unge positive opplevelse av seg selv.

I alderen 16 til 18 år er kroppen etter hvert tilnærmet ferdig utviklet med hensyn til muskelmasse, lengdevekst og fysiologiske egenskaper som styrke, utholdenhet, bevegelighet, spenst og koordinasjon. Dette er imidlertid avhengig av de tidligere erfaringene til hver enkelt.

Utfordringer til deg

  1. Er det noen fysiske aktiviteter som du husker fra din tid i barneskolen, som du ønsker å lære bort til barn på skole og SFO?
  2. Hvordan kan du oppmuntre ungdom til å være fysisk aktive?
  3. Hvilken betydning har fysisk aktivitet for helsa di nå og senere i livet?
Kilder

Fjørtoft, I., Kjønniksen, L. & Støa, E. M. (2018). Barn – unge og fysisk aktivitet. Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0–18 år. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2578038/2018_12_Fjortoft.pdf

Mjaavatn, P. E. & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet – med hovedvekt på aldersgruppa 0–16 år. Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Barn_og_fysisk_aktivitet.pdf

Moser, T. & Storli, R. (2014). Fysisk og motorisk utvikling. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 100–126). Fagbokforlaget.