Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Falske nyheter

Fágaartihkal

Hvordan bekjempe falske nyheter?

Myndigheter, organisasjoner og ulike grupperinger kan sette inn tiltak for å begrense spredning av falske nyheter. Men det aller viktigste er hvordan du og vennene dine tar tak i dette problemet.
Slik jobber faktisk.no med faktasjekk av tekst, foto og video. Video: film_konsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Journalister må sjekke kildene grundig

Profesjonelle nyhetsformidlere lever av sin troverdighet. Da er det svært viktig at det de publiserer, er korrekt. I en tid der verden oversvømmes av desinformasjon, propaganda og falske nyheter, er grundig kildekritikk viktig, men også vanskelig.

Digitale verktøy gjør det stadig enklere å forfalske fotografier og levende bilder. Journalisten kan ikke stole på at det som utgir seg for å være fotografier eller videoopptak av en hendelse, faktisk er autentisk.

"Omvendt bildesøk" er en teknikk som kan brukes for å avsløre om et bilde er falskt eller hentet fra en helt annen sammenheng enn den bildet tilsynelatende skal vise. I Google går det an å søke med et bilde i stedet for med søkeord. Da kan du se opphavet til bildet og om det er brukt i andre sammenhenger. Bilder inneholder også metadata som du kan få tilgang til i et bilderedigeringsprogram.

En falsk video kan være vanskelig å avsløre. Ofte er det tekniske detaljer i videoen som vekker mistanke. Et søk på de personene som opptrer og det miljøet du ser, kan også avsløre at dette er en manipulert versjon av et autentisk videoopptak. Søk i Google Street View og Google Earth kan avsløre om videoen faktisk er tatt opp på det stedet der hendelsen angivelig skal ha funnet sted.

Slik sjekker du fakta

Det er ikke alltid lett å se forskjell på falske og ekte nyheter. Nettidsskriftet journalisten.no har noen tips til hvordan du kan sjekke om noe er sant:

Gjør søk
Dersom nyheten er publisert av en nyhetsorganisasjon, kan du søke denne opp i Icann eller Norid. Der får du opp registreringsinformasjon om nettstedet. Dersom du skriver nyhetsorganisasjonens navn i "anførselstegn", vil du kunne se om den er omtalt i andre artikler og på andre nettsteder. Det kan hjelpe deg med å fastslå om den er troverdig.
Hvem er det egentlig som sier dette?
Hvis en sak ikke har noen åpne kilder, er det all grunn til å være på vakt. Det samme gjelder hvis saken viser til "talspersoner" som ikke identifiseres nærmere, eller kildene er ukjente selv om nyhetsområder er bredt dekket. Nyhetssaker der kilder kun har fornavn, er ikke noe godt tegn.
Sjekk kommentarfeltet
Ofte kommenterer lesere om de oppfatter nyheten som falsk. Dette kan være med å gi en pekepinn.
Les "About"-siden
15. februar 2017 publiserte NRK en nettsak om at den amerikanske presidenten Donald Trump manglet tillit til sikkerhetsrådgiver Michael Flynn. Nederst i saken siterte allmennkringkasteren Flynn fra en Twitter-konto i hans navn. Hadde NRK sjekket "About"-siden til Twitter-kontoen de siterte Michael Flynn på, hadde de med en gang sett at det var en parodi-konto. NRK var raskt ute og rettet opp feilen og beklaget det hele.
Hva slutter nettadressen på?
Hvis nettadressen til nettstedet slutter med noe annet enn det vanlige .com eller med endelsen for det aktuelle landet, som .no, kan det være grunn til å sjekke nøyere. ABCnews.com.co er et eksempel på et nettsted som forsøker å utnytte autoriteten til ABC News, men som i virkeligheten er noe helt annet.
Stemmer tittelen?
Noen ganger holder det å lese gjennom saken. Da oppdager du kanskje at det ikke står noe i teksten som er i tråd med den oppsiktsvekkende tittelen som vises på Facebook.
Bruk faktasjekker
Det finnes nettsteder som faktasjekker for deg. Eksempler på slike tjenester er snopes.com, politifact.com, truthorfiction.com, factcheck.org og faktisk.no. Noen nettlesere har et innebygd verktøy for faktasjekk. Facebook lanserte i mars 2017 et verktøy som advarer deg mot omstridt innhold (disputed content). Google har endret sin algoritme for å luke ut falske nyheter og upassende innhold. I tillegg får flere muligheter til å rapportere upassende innhold. 100 frivillige internasjonale akademikere har gått sammen om å starte "Fake News Challenge". De har som mål å utvikle verktøy som gjør det mulig for deg og meg og journalister å raskt samle alle sider av en sak.

Sjekk fakta

Kommer du over noe på nettet som du mener er for godt til å være sant, kan disse nettstedene hjelpe deg med å sjekke sannhetsverdien:

Faktisk.no

Faktisk.no: Slik kan du finne ut hvor et bilde kommer fra

Faktisk.no: Slik avslører du falske videoer

Følg faktisk.no sin YouTube-kanal: Faktasjekker

Källkritikbyrån

Snopes.com

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Jan-Arve Overland ja Ragna Marie Tørdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-10-17