Hva er falske nyheter?

Denne svenske dokumentarfilmen (13 min) viser hvordan falske nyheter oppstår, hvilke konsekvenser de kan få, og hvordan du kan sjekke om en nyhet er falsk.

Det er mange ulike definisjoner på hva falske nyheter er for noe, og de er ofte forvirrende. Egentlig har falske nyheter lite med nyheter å gjøre, det er bare formatet som ligner.

Det finnes ingen offisiell definisjon av falske nyheter, men NRK tar utgangspunkt i denne definisjonen:

Falske nyheter er nyheter som bevisst er funnet på eller forvrengt med hensikt. En falsk nyhet vil ofte se ut som en vanlig nyhetssak, men det som står der, har aldri skjedd. (Åsberg, 2017)

Medieforsker Bente Kalsnes har følgende definisjon:

Nyheter som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Avsenderen og distributøren kan være mer eller mindre bevisst på løgnen.

Falske nyheter handler om informasjon som er framstilt som nyheter, som er helt eller delvis falske, og det er ofte en bevisst hensikt bak.

Vi kan dele usann informasjon inn i sju ulike typer:

1. Satire

Satire er et virkemiddel som brukes for å latterliggjøre et fenomen. Ofte rettes slike angrep mot folk som har makt i samfunnet. Da settes deres handlinger og meninger inn i en ny kontekst, for eksempel i form av fiktive nyhetssendinger. Norsk eksempel på satire er Satiriks, NRK sin satireside. Den mest kjente satiresiden internasjonalt er kanskje The Onion.

Hensikten med satiren er å underholde, men det kan også være å påvirke politisk.

2. Innhold som er fullstendig falskt

I juli 2016 kunne nettstedet WTOE 5 News opplyse at pave Frans støttet Donald Trumps presidentkandidatur. Innholdet i denne nyhetsmeldingen var rent oppspinn. I kjølvannet av pandemien Covid-19 dukket det raskt opp liknende saker, med feilinformasjon som var fullstendig falsk. Det oppstod en form for "pandemi av helseløgner". Se tre artikler fra Faktisk.no:

• Faktisk.no: Viruset var menneskeskapt

• Faktisk.no: C-vitaminkur ville hjelpe

• Faktisk.no: Kjedebrev fra en italiensk lege

Å følge slike feilaktige helseråd kan i verste fall føre til dødsfall. Minst 44 personer døde av metanolforgiftning i Iran etter å ha drukket hjemmebrent i et forsøk på å beskytte seg mot Covid-19-viruset.

Hensikten med slike fullstendig falske nyheter kan være å underholde, drive med "trolling", påvirke politisk, få økonomisk gevinst eller svekke tilliten til mediene. I økende grad er det et ønske om å få økt trafikk til sine nettsteder for å tjene penger på annonser.

3. Falske bilder

Det er fort gjort å spre falske bilder. Enten blir det gjort med hensikt, eller det skjer fordi man ikke har sjekket bildene godt nok på forhånd. Et eksempel på hvordan falske bilder kan brukes, kan du se i ABC Nyheters artikkel "Høyretopp sprer falske nyheter".

I forbindelse med Covid-19-utbruddet i Italia dukket det opp bilder med delfiner fra Venezia. I ettertid viste det seg at bildene var tatt ved Cagliari, et annet sted i Italia (se artikkelen "Debunked: Video does NOT show dolphins in Venice's cannals" på Euronews).

Hensikten med slike falske bilder kan være å underholde, drive med "trolling", påvirke politisk, få økonomisk gevinst eller svekke tilliten til mediene.

4. Innhold som er basert delvis på sannhet, delvis på løgn

3. januar 2017 kunne nettstedet Breitbart.com opplyse om at mer enn 1 000 menn ropte "Allahu akhbar" (Gud er størst), sendte nyttårsraketter mot politiet og satte fyr på taket på ei historisk kirke i Dortmund i Tyskland. Denne nyheten var bare delvis sann. Fakta viste at det var omtrent 1 000 personer samlet, men det var både menn, kvinner og familier med barn. Det var sant at noen sendte raketter mot politiet, og at politiet ba noen fjerne seg og arresterte noen. Men det var ikke sant at de satte fyr på en historisk kirke. En rakett satte fyr på nettingen på et stillas utenfor kirka, og det var ikke gjort med hensikt. Det lokale politiet opplyste om at det totalt var en rolig natt.

Hensikten med slike delvis falske nyheter kan være å underholde, drive med "trolling", påvirke politisk, få økonomisk gevinst eller svekke tilliten til mediene.

5. Redaksjonelt innhold som blir endret i sosiale medier

Det er lett å forfalske informasjon på Facebook. Med enkle tastetrykk kan du endre titler og ingresser på nyhetsoppslag fra medier i Facebook slik at nyhetssaken inneholder falsk og oppdiktet informasjon når den flyter forbi i nyhetsstrømmen din.

La oss se på et konkret eksempel: I desember 2016 ble slike manipulerte nyhetsoppslag spredt på Facebook som hets mot venstreleder Trine Skei Grande. Hun har over tid blitt trakassert og hetset på internett, og disse falske nyhetene var ledd i dette. I perioder har hets med drapstrusler ført til at hun har hatt behov for politibeskyttelse.

6. Ekte nyheter som blir påstått å være falske

Det har hendt at norske politikere har stemplet journalistikk de ikke liker, som falske nyheter. Et eksempel på det er da en politiker på Facebook kalte et intervju i avisa Nordlys for "fake news".

Hensikten med slike karakteristikker kan være å påvirke politisk eller svekke tilliten til mediene.

7. Feil begått av journalister

Det hender rett som det er at journalister gjør feil, se for eksempel Journalistens omtale av dårlig journalistisk håndverk i lokalavisa Marsteinen. Men også store redaksjoner kan gjøre feil. I NRK Brennpunkts dokumentar Lykkeland, som handlet om et rumensk nettverk i Bergen, ble det brukt stillbilder av store bunker med pengesedler som rumenerne hadde publisert som skrytebilder på egne Facebook-sider. Det viste seg i etterkant at noen av disse bildene ikke var autentiske. Det burde journalistene selvfølgelig ha sjekket.

Begrepet falske nyheter blir ofte brukt feilaktig eller upresist. Nyheter du ikke liker, er ikke falske nyheter. Det samme gjelder meninger du ikke liker. Om mediene gjør dårlig journalistisk håndverk, gir en nyhet med skjev vinkling eller som ikke gir hele bildet, så er heller ikke det en falsk nyhet.

Det som er viktig i denne sammenhengen, er hensikten eller intensjonen. Vi bør derfor skille mellom desinformasjon, som er et bevisst forsøk på å fordreie, og misinformasjon, som handler om falsk informasjon som spres ved en feiltakelse. Kalsnes betegner "satire" og "feil begått av journalister" som misinformasjon. De andre typene karakteriserer hun som desinformasjon.