Pronomen

Pronomen er ord som kan erstatte et substantiv i ei setning. Vi kan for eksempel erstatte substantivet jenta med pronomenet hun:

• Jenta gikk sin vei.
• Hun gikk sin vei.

Personlig pronomen

Det personlige pronomenet har både subjektsform (jeg) og objektsform (meg).

Høflig tiltaleform

Såkalt høflig tiltaleform er på vei ut av språkbruken vår, og de fleste oppfatter den i dag som stiv og gammeldags. Det er du-forma som har overtatt i nesten alle sammenhenger. Høflig tiltaleform er likevel vanlig i eldre litteratur, og i noen høytidelige sammenhenger blir den brukt også i dag.

Ubestemt pronomen

Ubestemt pronomen bruker vi når vi ikke har noen bestemt(e) person(er) i tankene, men vil uttrykke oss generelt. Det ubestemte pronomenet heter man. I tillegg kan mengdeordet en fungere som ubestemt pronomen:

• Det man ikke vet, har man ikke vondt av.
• Det en ikke vet, har en ikke vondt av.

Spørrepronomen

Spørrepronomen innleder spørsmål. Spørrepronomenet hvem bruker vi for å spørre etter personer, ellers bruker vi spørrepronomenet hva:

• Hvem skal vaske opp?
• Hva tenker du på?
• Hva for en fyr var dette?

Gjensidig pronomen

Det gjensidige pronomenet kalles også resiprokt pronomen. Det heter hverandre og kan ikke bøyes. Pronomenet viser at en handling, følelse og så videre er gjensidig:

• De elsket hverandre.

Refleksivt pronomen

Det refleksive pronomenet heter seg. Det viser tilbake til subjektet i setningen. Sammenlign disse setningene:

• Han forbereder seg på det verste.
• Han hadde forberedt ham på det verste.

Han er subjekt i begge setningene. Den første setninga betyr at han forbereder seg selv, den siste setninga betyr at han forbereder en annen person på noe ubehagelig.