Trollviser, dyreviser og skjemteviser
De fleste av de nordiske trollvisene handler om mennesker som vonde krefter får makt over. I visa "Villemann og Magnill" er det en ond skjebne som gjør at nøkken får makt over Magnill. Men den kjærligheten Villemann føler for henne, gir ham større makt enn de onde kreftene – han greier til og med å snu selve skjebnen og redder henne fra nøkkens grep.
Villemann og Magnill
Villemann gjekk seg te storan å,
Hei fagraste lindelauvi alle
Der han ville gullharpa slå
For de runerne de lyster han å vinne
Villemann gjenge for straumen å stå,
Hei fagraste lindelauvi alle
Mesterleg kunne han gullharpa slå
For de runerne de lyster han å vinne
Han leika med lente, han leika med gny,
Hei fagraste lindelauvi alle
Og fugelen tagna på grønande kvist
For de runerne de lyster han å vinne
Han leika med lente, han leika med gny,
Hei fagraste lindelauvi alle
Han leika Magnhild av nykkens arm
For de runerne de lyster han å vinne
Men då steig trolli upp or djupaste sjø,
Hei fagraste lindelauvi alle
Det gjalla i berg og det runga i sky
For de runerne de lyster han å vinne
Då slo han si harpe til bonns i sin harm,
Hei fagraste lindelauvi alle
Og utvinner krafti av trollenes arm
For de runerne de lyster han å vinne
Mange trollviser handler om unge jenter som blir "bergtatt" av trollet. Eksempler på slike viser er "Liti Kjersti" og "Margjit Hjukse". Bakgrunnen for disse visene kan være fortellinger om jenter som ble voldtatt og drept. Slikt har skjedd til alle tider, men i middelalderen ble disse historiene forklart ved at det var de underjordiske som hadde tatt jentene med seg inn i berget.
Denne versjonen av "Villeman og Magnill", laga av det tyske metal-bandet In Extremo, er bare én av mange innspillinger der folkevisene får en "ny" innpakning. Søker du etter titlene på for eksempel YouTube, finner du mange versjoner.
Dyreviser og skjemteviser nevnes vanligvis i samme gruppe, fordi de fleste dyreviser er skjemteviser. Disse visene, som er yngre enn de andre, skiller seg ut ved å være humoristiske. Humoren kunne ofte være ganske frisk. Eksempler på skjemteviser er "Visa om Mass og Lasse" og "Kjerringa med staven".
Kjerringa med staven - Tone Krohn
Teakstavearšuvdna
Kjerringa med staven (folkevise)
Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen! Åtte potter rømme,fire merker smør, såleis kinna Kari Ola hadde før. Kjerringa med staven.
Kjerringa med sekken hoppa over bekken. Og så datt ho uti, og så vart ho blaut, og så gjekk ho heim attog så åt ho graut.Kjerringa med sekken.
Kjerringa med sleiva, sat høgt oppi kleiva. Og så vart ho vare Jutul-yten då: "Jammen var det karar før i verda òg!" Kjerringa med sleiva.
Kjerringa ho stridde, så kom ein kar og fridde: "Vil du vera kjerring, skal eg vera mann; vil du koke kaffe, skal eg bera vann." Kjerringa ho stridde,så kom ein kar og fridde.
Songaren syng «Kjerringa med kjeppen» i strofe to og «fyr» i staden for «kar» i strofe fire. Ho gjentek også to linjer i slutten av siste strofe, i motsetning til det ho gjer i strofe ein til tre.Sangeren har også sløyfa ei strofe.
Kjelde:
Nynorsk kultursentrum. (u.å). Kjerringa med staven. https://www.nynorsk.no/kjerringa-med-staven/
Kjerringa med staven
Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
Åtte potter rømme, fire merker smør
Såleis kinna Kari, Ola hadde før
Kjerringa med staven
Kjerringa med kjeppen hoppa over bekken
Og så datt ho uti, og så var ho blaut
Og så gikk ho heimatt, og så fikk ho graut
Kjerringa med kjeppen
Kjerringa me sleiva satt høgt oppi kleiva
Og så vart ho vare jutulad'n då
Jammen var det kara' før i verda og
Kjerringa med sleiva
Kjerringa med turua satt høgt oppi furua
Og så kom ein hare hoppande forbi
Han sa, sit du bare, tiritiriti
Kjerringa med turua
Kjerringa ho stridde, så kom ein fyr og fridde
Vil du vera kjerring, skal eg vera mann
Vil du koke kaffi, skal eg bera vann
Kjerringa ho stridde
"Den bakvendte visa" er ei dyrevise som også er ei skjemtevise. Den fins i mange versjoner rundt om i landet. Nedenfor finner du utdrag fra en moderne versjon.
Den bakvendte visa
Eg beisla min støvel, og sala mitt sverd
So batt eg merra ved sida
så reidde eg med til kattemordsferd
skulle standa den farlege strida
Ref:
Eg låg og eg datt
eg drøymde i natt
eg totte den visa var bakvendt ratt.
Tenk over og diskuter: Hva tror dere er årsaken til at de tradisjonelle folkevisene fremdeles er populære og spilles i moderne versjoner?
Guoskevaš sisdoallu
Om opphavet til middelalderballader og folkeviser, og om stil og form i tekstene.