Gå i dybden på kulturbegrepet

I faget kommunikasjon og kultur er kultur naturligvis et av de viktigste fagbegrepene, men det er også et begrep som er vanskelig å avgrense. I boka Culture: A Critical Review of Concepts and Definitions samlet forfatterne over 200 definisjoner på kultur, noe som viser hvor vanskelig det er å være sikker på at vi snakker om det samme, når vi snakker om kultur.

Du kommer likevel til å møte kulturbegrepet overalt, og du skal også bruke det selv. Derfor er det viktig at vi tar oss tid til å undersøke begrepet, slik at vi får fram mange av konfliktene og nyansene det rommer.

Spør du noen hva kultur er, vil du få mange forskjellige svar. Du vil også høre at begrepet blir brukt på forskjellige måter i forskjellige sammenhenger. I dagligtalen blir det ofte brukt som samlebegrep om kunstuttrykk som billedkunst, litteratur, musikk, dans og teater.

I diskusjoner om det flerkulturelle samfunnet og mangfold er det ikke fotball eller opera vi snakker om. Da snakker vi om kultur som en måte å leve på, som tradisjoner og kulturarv, mat og språk.

Antropologen Clifford Geertz har hatt mye å si for synet på kultur i kommunikasjonsstudiet. Han beskrev kultur som et flettverk av betydning, som vi mennesker både har skapt selv og er viklet inn i. Kultur er da et felleskap som deler koder, ideer, verdier, mønstre, rammer, normer og identiteter.

Hvordan vi bruker kulturbegrepet, gjør noe med måten vi ser verden på. Når vi snakker om «en kultur» eller «andre kulturer», virker det som om kultur er noe klart avgrenset og enhetlig, og en ting vi kan undersøke og beskrive.

Vi kan for eksempel si at samisk kultur er preget av nærhet til naturen. Dette stemmer med bilder av samisk kultur som vi ser på museum og kanskje i turistbrosjyrer. Men er dette spesielt for det samiske? Og er all samisk kultur i dag slik?

Forskjeller og endring

For det første er det lett å fokusere på det som er forskjellig fra majoriteten eller hovedkulturen. Det er jo ofte den kulturelle variasjonen vi synes er interessant, men det kan også gi oss et skjevt bilde av virkeligheten, der skillet mellom «vi» og «de andre» blir kunstig skarpt.

For det andre kan det hende at vi går glipp av store forskjeller mellom enkeltmedlemmene i det kulturelle feltet når vi beskriver en kultur i generelle trekk. Faktorer som sosioøkonomisk status, kjønn, seksuell legning og etnisitet virker alltid i samspill med de store linjene som vi mener er felles for en kultur.

Vi vet også at kulturer er i stadig endring, derfor er det vanskelig å snakke om «en kultur». Endringer skjer når vi kommer i kontakt med andre kulturelle impulser, men også på grunn av variasjon i måten vi mennesker tolker og uttrykker det kulturelle på. Endringer kan også oppstå som en protest mot etablerte normer og verdier eller fordi andre faktorer i omgivelsene våre endrer seg.

Overlapping og samhandling på tvers av fellesskap

På grunn av globaliseringsprosessen som preger verden i dag, er det svært sannsynlig at det er mye samhandling og fellesskap på tvers av grupper som vi sier at tilhører forskjellige kulturelle fellesskap. Grensene mellom kulturer er altså ikke lette å definere, men er skiftende og overlappende.

Kultur som egenskap, ikke som en «ting»

En måte å gi rom for konflikt, variasjon og en åpnere avgrensing mot resten av verden på er å snakke om «det kulturelle» istedenfor «en kultur». Her bruker vi altså et adjektiv (ord som beskriver egenskaper ved en ting) istedenfor et substantiv (ord for ting). Slik unngår vi å forenkle, avgrense og generalisere det vi undersøker og diskuterer.

Dette er faktisk et spørsmål som har blitt debattert de siste årene, og enkelte har foreslått å bare droppe hele kulturbegrepet (Røyrvik, 2019).

Men selv om det er vanskelig å peke på kultur som noe tidløst, avgrenset og enhetlig, vil de færreste mene at det ikke finnes noe vi kan kalle kultur. Vi ser tydelig det kulturelle som grupper har til felles, og som varierer mellom grupper, til tross for overlapping og intern variasjon. Kulturbegrepet gir oss en viktig innfallsvinkel til å undersøke rammene for både identitet, kommunikasjon og kulturuttrykk.