Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Den nordiske samfunnsmodellen – utfordringer og kritikk

Selv om de nordiske landene er blant verdens beste land å bo i, er det flere utfordringer ved denne samfunnsmodellen.
Mann legger avfall i beholder merket resirkulering. Illustrasjon
Den nordiske samfunnsmodellen har gitt hos høy levestandard. Er det mulig å fortsette slik uten å ødelegge miljøet? Govva: Maxim Usik / CC BY-NC 4.0

I Norge er det bred politisk enighet om grunnprinsippene i den nordiske samfunnsmodellen. Det som er av uenighet, handler blant annet om hvor mye staten skal gripe inn for å utjevne forskjeller og hvor mye av velferdstjenestene som skal kunne drives av private. Enkelt forklart er spesielt opptatt av å utjevne forskjeller, mens ønsker mer privat drift av velferdstjenester og et lavere skattenivå.

Gratispassasjerer

En kritikk mot modellen har dreiet seg om at velferdsstaten gjør oss late, bortskjemte og at mange utnytter og lurer systemet og er såkalte gratispassasjerer. Denne type kritikk finner vi mest av på høyresiden i politikken, som ofte er mer skeptisk til innføringen av nye velferdsordninger og ønsker å sette strengere krav, slik at ingen skal misbruke systemet. Venstresiden svarer da gjerne med at dette er en urettferdig mistenkeliggjøring av vanlige folk som har behov for støtte.

En bærekraftig modell?

En annen kritikk av modellen er at den er avhengig av en økonomisk vekst som ikke er bærekraftig for miljøet. Noen mener dette ikke trenger å være noe problem så lenge vi klarer å produsere det vi trenger ved hjelp av fornybar energi og fornybare materialer, såkalt "grønn vekst". Andre mener vi er nødt til forbruke mindre og akseptere en lavere levestandard – i hvert fall i de rike landene. Slike argumenter kan vi finne i deler av miljøbevegelsen og venstresiden i norsk politikk.

Sterk stat = ufrihet?

Den nordiske samfunnsmodellen krever en stat som griper inn på mange områder i samfunnet. Helt siden opplysningstidens på 1700-tallet har det vært en vanlig oppfatning at en sterk stat går ut over den individuelle friheten. Dette stemmer også i totalitære samfunn, der staten kontrollerer alt fra hva du kan si, hvor du skal bo og hva du skal jobbe med.

I de nordiske landene kan man derimot argumentere for at den sterke staten gir mer frihet til individene. Vi kan være trygge på at de grunnleggende behovene blir fylt av velferdsstaten. Det gjør oss for eksempel mindre avhengige av hjelp fra foreldre eller ektefeller. Vi kan klare oss alene og får større personlig frihet. Dette er et av hovedpoengene i det komikeren Harald Eia kaller "Frihetsmaskinen", som du kan se i videoen under.

Kilder