Velferdsstaten

I den norske velferdsstaten tar vi vare på innbyggerne slik at alle er sikret et minimum av levestandard, uavhengig av egen eller foreldrenes inntekt. Velferdsstaten har vært kjempet fram politisk over lang tid, spesielt i etterkrigsårene.

Mange bruker uttrykket «velferdsstat fra vugge til grav», men hva ligger i det? Alle foreldre har rett til betalt foreldrepermisjon eller økonomisk støtte. Barn og unge har rett til barnehage og skolegang finansiert av staten. Vi har rett til behandling hos en fastlege, og vi mister ikke nødvendigvis lønnen dersom vi blir syke og må være borte fra arbeidet. Dette er bare noen av elementene som inngår i begrepet velferdsstat.

Alle som er bosatt i Norge er medlem i folketrygden, og hvis du er i arbeid eller mottar pensjon, går en del av skatten din til trygdeavgift. Som medlem av folketrygden har du rett på en del velferdsgoder, som for eksempel:

• alderspensjon
• arbeidsledighetstrygd
• uføretrygd
• sykepenger
• arbeidsavklaringspenger

Velferden blir finansiert blant annet gjennom skatter og avgifter som vi alle må være med på å betale inn til fellesskapet. Slik sett sikres velferdsstaten gjennom arbeidet som blir utført rundt om i landet. Men det blir problematisk når færre er i inntektsgivende arbeid, samtidig som folk lever stadig lenger.

Mange av dagens velferdsordninger får man ta del i gjennom å jobbe. Du får rett til arbeidsledighetstrygd, sykepenger og svangerskapspermisjon. Det har ført til at Norge er et av de landene i verden hvor flest kvinner jobber, og vi har høye fruktbarhetstall. Dette igjen er med på å finansiere velferdsgodene. Slik får nemlig staten inn flere skattekroner, og det skapes økonomisk vekst.

Den grunnleggende tanken bak velferdsstaten er at staten har påtatt seg ansvaret for å sikre velferden til alle i samfunnet. Blant annet skal de som ikke er i stand til å forsørge seg selv, sikres livsopphold.

Bak denne tankegangen ligger det et ønske om å unngå konflikter i samfunnet og dermed utvikle samfunnet videre. Når vi har en stat som sikrer en økonomisk, så vil det være lettere for noen å ta økonomiske sjanser og dermed skape økonomisk vekst. Det vil også være lettere å få til omstillinger i samfunnet. Et eksempel her er den globale økonomiske krisen i 2009 eller korona-pandemien i 2020.