Få en grunnleggende forståelse av grammatikken i leksjonen.

Når man skal snakke om et tidsrom der noe IKKE har funnet sted, bruker man følgende struktur:

I denne strukturen må tidsuttrykket være en tidsperiode (generell, for eksempel 很久 hěn jiǔ – «lang tid» – eller spesifikk, for eksempel 两年 lǐang nián – «to år»), og verbalet må nektes av 不 bù eller 没(有) méi (yǒu). Tilsvarende kan man også snakke om en gitt periode som noe har skjedd innenfor, for eksempel 我两年去了三次中国。 Wǒ liǎng nián qù le sān cì Zhōngguó. – «Jeg har vært i Kina tre ganger i løpet av to år.»

Dette må ikke forveksles med tilfellet der en tidsmengde kommer etter verbet og fungerer som komplement, der det da uttrykker en varighet eller hyppighet. Eksempel:

中文, 我学了两年。 Zhōngwén, wǒ xué le liǎng nián. / 我学了两年中文。 Wǒ xué le liǎng nián Zhōngwén. – «Jeg har studert kinesisk i to år.»

中国, 我去过两次。 Zhōngguó, wǒ qùguo liǎng cì. / 我去过两次中国。 Wǒ qùguo liǎng cì Zhōngguó. – «Jeg har vært i Kina to ganger.»

Kinesisk har flere ord som skrives med samme tegn, men som kan ha flere funksjoner og betydninger avhengig av kontekst. 是…的 shì … de-mønsteret er nok et eksempel på dette. Og selv om vi har lært både 是 shì og 的 de i ulike sammenhenger fra før, brukes 是…的-strukturen til et spesifikt formål og må ikke blandes sammen med de samme tegnene brukt i andre funksjoner. 是…的-strukturen brukes når man vil gi svar på spørsmål om når, hvor, hvordan, hvem, osv. med hensyn til en handling som allerede har funnet sted. Eksempler:

Formelen VERB +

buliǎo brukes for å uttrykke at verbhandlingen i setningen ikke lar seg utføre. Det går igjen i uttrykk som

shòubuliǎo – «jeg orker ikke / takler ikke noe», som ofte kan brukes i syrlige utsagn. VERB +

buliǎo kan også brukes spontant med et gitt verb. Eksempler:

去不了 qùbuliǎo / 来不了 láibuliǎo – «kan ikke dra/komme»

我做不了宫保鸡丁，因为没有鸡肉。
Wǒ zuòbuliǎo gōngbǎo jīdīng, yīnwèi méi yǒu jīròu.
«Jeg kan ikke lage kung pao-kylling fordi jeg har ikke kyllingkjøtt.»

这个字太难了，我写不了！
Zhè ge zì tài nán le, wǒ xiěbuliǎo!
«Dette tegnet er for vanskelig, jeg greier ikke å skrive det!»

Vi forklarte bruken av retningskomplementer i leksjon 4 og tar opp temaet igjen her. Retningskomplementer utgjør en viktig del av kinesisk grammatikk. De seks verbene i kolonnen til venstre uttrykker bevegelse i en gitt retning, mens 来 lái og 去 qù indikerer retning i forhold til den som snakker.

Eksempelsetningen over uttrykker dermed at de skal bevege seg oppover (og vekk fra det stedet de er på nå). Tilsvarende betyr for eksempel

jìnqù «å gå inn i».

qù kommer bakpå de to bevegelsesverbene

shàng og

jìn fordi det i begge tilfeller er snakk om forflytning vekk fra den som sier setningen. Hadde for eksempel person A stått øverst i en trapp eller inne i et rom og snakket til person B, ville person A heller ha sagt

shànglái og

jìnlái fordi forflytningen skjer mot person A, ikke vekk fra vedkommende.

Tegnene

forekommer sammen i flere funksjoner. I setningen over brukes uttrykket etter et tilstandsverb, i dette tilfellet

xiǎo, med betydningen «litt mer tilstandsverb enn ...».

Sammenlign:
他比你高一点。 Tā bǐ wǒ gāo yìdiǎn. – «Han er litt høyere enn meg.»
这个比那个便宜一点。 Zhè ge bǐ nà ge piányi yìdiǎn. – «Denne er litt billigere enn den.»

Når et nomen er kjent ut fra konteksten, er det ikke uvanlig å utelate det fra setningen for å unngå unødvendig repetisjon. I slike setninger er ofte fokuset på det modifiserende elementet, og 的 de kan ikke sløyfes. Sammenlign:

-我想买几件T恤，还有几条裤子。 – «Jeg vil ha noen T-skjorter og noen bukser.»
-Wǒ xiǎng mǎi jǐ jiàn T-xù, hái yǒu jǐ tiáo kùzi.

-好，你想要什么颜色的？– «OK, hvilken farge (på T-skjortene/buksene) vil du ha?»
-Hǎo, nǐ xiǎngyào shénme yánsè de?

-你穿几码？ – «Hvilken størrelse (bukse) bruker du?»
-Nǐ chuān jǐ mǎ?

-我穿中号，– «Jeg bruker medium,
-Wǒ chuān zhōnghào,

不过中国的服装比欧洲的小一点， – men klær i Kina er litt mindre enn (...) i Europa.»
búguo Zhōngguó de fúzhuāng bǐ Ōuzhōu de xiǎo yìdiǎn,

我先试一条大号的吧。 – «Jeg prøver først en (...) i L.»
Wǒ xiān shì yì tiáo dàhào de ba.

Se også punkt 3 i grammatikkforklaringene til leksjon 1 om utelatte nomen.

就...（吧） jiù … (ba) kan brukes til å uttrykke at man går for en gitt ting eller har bestemt seg for «nettopp denne/dette». Eksempler:

-你想去哪家餐厅？Nǐ xiǎng qù nǎ jiā cāntīng? – «Hvilken restaurant vil du dra til?»
-就那家美国餐厅吧。 Jiù nà jiā Měiguó cāntīng ba. – «La oss gå for den amerikanske restauranten.»

-你要哪个苹果？ Nǐ yào nǎ ge píngguǒ? – «Hvilket eple vil du ha?»
-就那个大一点的。 Jiù yào nà ge dà yìdiǎn de. – «(Jeg) tar det litt store der.»

-你要什么颜色的？ Nǐ yào shénme yánsè de? – «Hvilken farge (på buksene) vil du ha?»
-就这条黑色的吧。 Jiù zhè tiáo hēisè de ba. – «(Jeg) tar det svarte paret her.»

另一边 lìng yìbiān / 另一面 lìng yímiàn betyr «den andre siden». Tallet «ett» trenger ikke forstås i kvantitativ forstand her, men er likevel nødvendig å ha med i uttrykket.

虽然…可是… suīrán … kěshì ... er et fast setningsmønster som betyr «selv om A, så B». Dette er vanligvis et veldig intuitivt mønster som er enkelt å ta i bruk når man vil komme med «selv om ..., så ...»-utsagn. Det viktige er å huske på at andre leddsetning MÅ innledes med 可是 kěshì eller 但是 dànshì («men») på kinesisk, noe som ikke er nødvendig på norsk (der vi i stedet ville ha brukt «så»):

他虽然很帅，可是没有钱。
Tā suīrán hěn shuài, kěshì méi yǒu qián.
«Selv om han er kjekk, (så) har han ikke penger.»

*他虽然很帅，没有钱 Tā suīrán hěn shuài, méi yǒu qián er derfor feil på kinesisk.

Prisrabatter i prosent uttrykkes litt annerledes på kinesisk enn på norsk. På norsk oppgir vi en prosentandel som skal trekkes fra originalprisen, for eksempel 10 % avslag på en vare til 100 kroner. Ny rabattpris blir da 90 kroner. På kinesisk ville man sagt at rabattprisen er 90 % av originalprisen, nærmere bestemt 9/10 av originalprisen. Antall tiendedeler av originalprisen etterfølges av ordet 折 zhé, ofte med verbet 打 dǎ foran. Eksempler:

这条裤子现在打八折。Zhè tiáo kùzi xiànzài dǎ bā zhé. – «Denne buksen fås nå til tjue prosent rabatt.»

六折！ Liù zhé! – «40 % avslag!»