Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hudens oppbygning og funksjon

Huden er bygd opp av tre lag: overhuden, lærhuden og underhuden. I de ulike lagene finner vi forskjellige typer celler. Hår og negler er utviklet ved spesialisering av overhudceller. Huden har viktige funksjoner både som sanseorgan og for å beskytte kroppen.

Overhuden

Overhuden er den ytterste delen av huden og består av ulike lag med celler. Innerst i overhuden er cellene levende, og det dannes hele tiden nye celler som dyttes opp til overflaten. Cellene dør etter ca. en månded. De levende cellene i ovehuden produserer fettstoffer som danner en nesten vanntett barriere.

I overhudens levende lag ligger pigmentproduserende celler (melanocytter). De produserer fargestoffet melanin, som gir den brune fargen etter soling og som beskytter den underliggende lærhuden mot de skadelige UV- strålene fra sola.

Det aller ytterste laget (hornlaget) består av døde celler og gjør huden ekstra motstandskraftig og beskytter mot både kjemisk og mekanisk slitasje. Det er ikke blodårer eller nerver i overhuden. Hudoverflaten har lav pH.

Får huden omfattende skader, for eksempel rifter eller brannsår, kan mikroorganismer lett trenge inn. I tillegg vil væske lett fordampe gjennom den ødelagte huden.

Lærhuden

Lærhuden er det mellomste hudlaget og består av levende celler.

I lærhuden er det blodårer, svettekjertler, hårrøtter med muskler, talgkjerler, nerver og sanseceller. Blodårene frakter bort avfallsstoffer og tilfører huden oksygen og næringsstoffer. Blodet som sirkulerer i lærhuden er også med på å regulere kroppstemperaturen. Svettekjerlene produserer svette som skilles ut gjennom hudporer når vi blir varme, som for eksempel ved fysisk aktivitet. Talgkjertler ligger rundt hårrøttene og produserer talg som gjør huden myk. Sansecellene registrerer berøring, trykk, kulde og varme mens nervecellene registerer smerte.

Underhuden

Underhusen er det innerste laget i huden og består først og fremst av fettceller. Dette fungerer som isolasjonslag og demper slag og støt mot huden. Fettceller er også energilager for kroppen.

Hudens funksjon

  • beskytte kroppen vår, for eksempel mot slitasje, slag og støt
  • beskytte kroppen mot infeksjoner
  • beskytte mot væsketap
  • skille ut stoffer
  • bidra til å regulere kroppstemperaturen
  • fungere som fettlager
  • beskytte kroppen mot stråling
  • beskytte mot skadelige stoffer som kjemikalier og gift
  • være et sanseorgan ved at den registrerer følelse, varme, kulde, smerte og trykk

Sanseorgan

Det finnes en rekke sanseceller og nervefibrer i huden som kan registrere det som skjer med huden og sende beskjed til hjernen. Dette gir viktige informasjoner for å kunne forsvare kroppen mot skade. Hvis vi for eksempel brenner eller stikker oss på noe vil vi ved en refleksbevegelse trekke armen tilbake.

Huden er også sentral i samspill med mennesker - vi kan "kommunisere" med huden. Hudkontakt gir ofte en positiv følelse. Tenk f.eks. på hvilke følelser som fremkalles av huden hos en person man er tiltrukket av! Følelser kan få huden til å skifte farge. Når vi blir flaue kan vi rødme i ansiktet og på halsen, mens når vi blir redde kan vi bli blek.

Regulering av kroppstemperatur

Når det blir varmt rundt oss eller vi er i fysisk aktivitet økes blodsirkulasjonen i huden slik at vi kan avgi varme via svettekjertlene.

Når det er kaldt, må vi begrense varmetapet. Blodårene trekker seg sammen og reduserer blodtilførselen til huden slik at vi ikke taper for mye varme fra blodet gjennom huden. Likeså vil vi kle på oss hvis vi fryser.

Aldringsprosessen

Alle vil oppleve at huden forandrer seg gjennom livet og denne prosessen er en naturlig utvikling.

  • Som nyfødt har man en glatt, myk og spenstig hud.I løpet av barneårene kommer det føflekker.
  • De aller første linjene i huden begynner å komme i løpet av 20- årene. Huden blir slappere og mister noe fylde og glød.
  • I løpet av 30-40 årene blir huden mindre spenstig og mer rynkete og blir vesentlig tynnere.
  • Hos noen kan det etterhvert komme blodåreforandringer og pigmentflekker.


Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Vi kommuniserer med huden

Huden er det største sanseorganet vi har. Når noen tar på oss, får vi bekreftelse på at vi eksisterer.

Ekstern
Solvettregler

Neahttasiidu čuovvuvaččas kreftforeningen.no

CC BY-NC-SA 4.0Dán lea/leat čállán Trine Merethe Paulsen, Wenche Heir, Agnes Brønstad ja Guri Bente Hårberg.
Maŋemusat ođastuvvon 2020-05-28