Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hudfarge

Fargen på huden skyldes pigmenter som finnes i overhuden. Hudfargen er bestemt av arv, men påvirkes av ultrafiolett stråling. At vi er født med ulik hudfarge, er eksempel på hvordan vi er tilpasset de omgivelsene vi er en del av.

Brunfargen på huden skyldes et pigment som heter melanin. Et pigment er et fargestoff. Melaninet finnes i spesielle celler i overhuden som kalles melanocytter.

Pigmentene beskytter

Når huden blir utsatt for ultrafiolette stråler, for eksempel fra solen, utvikler melanocyttene mye melanin. Når det blir utviklet mye melanin i overhuden, beskyttes cellene innenfor mot den skadelige virkningen som de ultrafiolette strålene kan ha, som for eksempel dannelsen av kreftceller. Det vil si at jo mørkere hudfargen blir, jo bedre beskyttet er vi mot å utvikle hudkreft.

Pigmentene hindrer dannelse av D-vitamin

Men mennesket er avhengig av noe ultrafiolett stråling fordi dette fører til dannelse av D-vitaminer i huden. Dersom hudfargen blir veldig mørk, slipper lite ultrafiolett stråling igjennom til cellene der D-vitaminet utvikles. Forskerne mener at dette er årsaken til at mennesker som lever i områder med lite sol, er lysere i huden enn mennesker som lever i områder med mye sol.

Albinisme

Noen mennesker har særlig dårlig evne til å utvikle melanin, selv når de blir utsatt for mye sol. Disse har veldig lys hud og er svært ømfintlige for sol. Dette skyldes en endring i arvestoffet og kalles albinisme.

Og du kaller meg farget?

Da jeg ble født, var jeg svart.
Når jeg fryser, er jeg svart.
Når jeg er varm, er jeg svart.
Når jeg er syk, er jeg svart.
Når jeg er redd, er jeg svart.
Når jeg dør, er jeg svart.


Men du,
Da du ble født,var du rosa.
Når du fryser, er du blå.
Når du er varm, er du rød.
Når du er syk, er du grønn.
Når du er redd, er du hvit.
Når du dør, er du lilla.

Skrevet av en afrikansk gutt.[1]

Endringer i hudfarge

Hos mennesker med lys hud kan vi registrere endringer i hudfarge som ikke skyldes soling:

  • Følelser kan få huden til å skifte farge.
  • Når vi blir redde, blir huden ofte blek, mens når vi blir flaue, rødmer vi.
  • Temperatur kan få huden til å skifte farge.
  • Når vi blir kalde, trekker blodårene seg sammen, og huden blir hvit.
  • Når vi er varme, utvider blodårene seg, og huden blir rødlig.
CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Trine Merethe Paulsen ja Wenche Heir.
Maŋemusat ođastuvvon 2020-05-28