Kaste mat?
Måltidene planlegges på institusjon, i barnehage, på SFO, i bokollektiv eller hos hjemmeboende. Denne planleggingen skal du ta del i på en eller annen måte. Det kan være at du skal innhente informasjon om hva brukeren ønsker av matvarer, kanskje skal du lage måltidet i barnehagen, eller du skal handle inn sammen med brukere i bokollektiv eller hjemmeboende. Rutinene for innkjøp og håndtering av maten skal være kjent for både deg, bruker og lederen din. Disse rutinene kan evalueres jevnlig, og da er matsvinn en viktig faktor. Matsvinn betyr å kaste mat, enten fordi den er blitt dårlig, eller fordi ikke alt på tallerkenen er spist opp. Det kan også hende at matvarene har blitt utnyttet for dårlig under matlaging. Derfor er planlegging og kunnskaper rundt matlaging viktig. Hva gjør du for eksempel med tørt brød?
Når du skal planlegge innkjøp av mat på arbeidsplassen din, er det viktig at du lager en meny og finner oppskrifter til det du skal lage. Du må også vite hvor mange personer du skal lage mat til, og om noen har allergier eller trenger andre tilpasninger. Når du handler eller bestiller, må du kjenne til datomerking, varedeklarasjon, oppbevaring og håndtering. Dette er viktig for å unngå matsvinn.
Når du lager mat, kan du oppleve å få rester. Noen rester skal ikke oppbevares og varmes opp, mens andre kan det. Ris og pasta, noen bladgrønnsaker og retter med fløte og melk bør du vite hvordan du skal håndtere. Det er andre regler for å lage mat til andre på en arbeidsplass enn for å lage mat hjemme. Rester som har vært på en tallerken til en person som ikke spiste opp maten sin, skal alltid kastes. Du skal vurdere om mat som er gått ut på dato, kan brukes til noe annet, eller om det kan spises etter datomerking. Meieriprodukter kan ofte brukes i for eksempel en vaffelrøre selv om de har gått ut på dato.
Må du kaste mat, skal dette i egen pose eller dunk. Dette skal håndteres på eget sted på avfallanlegget. Kaster dere mat på arbeidsplassen din, eller kaster du mye mat hjemme, bør du tenke over hva det skyldes, og finne ut hva du kan gjøre med det. Du må tenke på planlegging, innkjøp og håndtering av matrester slik at du kan gjøre endringer.
Alle matvarer har en holdbarhetsdato. Hva gjør du med mat som har gått ut på dato? Hvordan vurderer du om en matvare kan brukes? I artikkelen "Best før betyr ofte god etter" (lenke nederst på siden) kan du lese om hvilke matvarer vi som oftest kan bruke etter datoen for holdbarhet. Melk kan for eksempel brukes i vafler og bakverk, du kan riste eller lage ostesmørbrød av tørt brød, norske egg kan brukes lenge etter at datoen går ut. Fugl og fisk er råvarer du skal være oppmerksom på at lett blir dårlig, og de må ofte brukes innen utgått dato, vond lukt og misfarging er tegn på at råvaren dessverre må kastes.
Reflekter over setningene under.
- "Jeg vet hva jeg kan lage av tørt brød."
- "Jeg ønsker mer kunnskap om matlaging."
- "Når jeg spiser mat på restaurant, får jeg ofte for stor porsjon."
- "Jeg vet hvor jeg finner datostempling og varedeklarasjonen på matvarene."
- "Det kastes for mye mat i Norge i dag."
Guoskevaš sisdoallu
Vi har to former for holdbarhetsmerking: "siste forbruksdag" for meget lett bedervelige næringsmidler og "best før" for mat som ikke er lett bedervelig.