Standardisering

En standard

• beskriver viktige sider av varer, tjenester og/eller arbeidsprosesser (dette inkluderer også prøvingsmetoder).
• er et forslag til valg av alternativer, men utelukker ikke andre løsninger.
• utarbeides etter initiativ fra interessegrupper som ønsker seg felles spilleregler i markedet.
• kan fremme nasjonal konkurransedyktighet og bidra til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter og produksjonsprosesser.
• er frivillig å bruke, unntatt når myndighetene krever at de skal brukes, eller når det i avtaler er bestemt at de skal brukes.

En standard brukes

• for å gi felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester.
• som spesifikasjon ved kjøp og salg for å forenkle, effektivisere og rasjonalisere kjøpsprosessen.
• til å gi regler for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjøres
• for å gi mer detaljerte beskrivelser der EU-direktiver, nasjonale lover og regler gir overordnede krav
• i forbindelse med tekniske spesifikasjoner i offentlige anbud

Noen standarder er generelle og gjelder over hele verden. Mest kjent er ISO-standardene som finnes for eksempel for metriske gjenger og maskineringspasninger.

Noen standarder gjelder bare i Europa, og disse heter EN xxxxx. Enkelte standarder gjelder bare i ett land, for eksempel NS xxxx i Norge. En standard som gjelder i Norge, kan hete NS-EN-ISO xxxc.

Det finnes tusenvis av standarder i Norge, og det er ikke enkelt å finne fram. Standard Norge utvikler og selger disse standardene.

Eksempler på norske standarder:

• NS-ISO 128-24:2002 Generelle tegneregler – linjer for mekanisk tegning
• NS 1420:1987 Geometriske toleranser
• NS-EN ISO 6410-1:1996 Gjenger og gjengede deler – Generell del
• NS-ISO 2553:1992 Sveiste og loddede forbindelser – Symboler for angivelse på tegninger
• NS-ISO 10005:2005 Systemer for kvalitetsstyring – Retningslinjer for kvalitetsplaner