Stress
«Å, jeg er så stressa!» Hvor mange av oss har ikke hørt dette nødropet fra venner og kjente? Tilstanden oppstår når vi blir utsatt for påkjenninger som vi har problemer med å håndtere. Uttrykket brukes gjerne om påkjenninger som sliter på oss.
Men hva er egentlig stress? Biologisk sett dreier stress seg om hvordan kroppen reagerer på belastninger. På en måte er stress kroppens forsvar når vi føler oss truet eller blir utsatt for store belastninger. Stress brukes både om årsakene til og virkningene av press og påkjenninger.
Vi har alle en grense for hva vi tåler av ytre press og påkjenninger før vi opplever situasjonen som stressende. Dersom stresset vedvarer, kommer vi inn i en vond sirkel – stressfølelsen øker mer og mer, og stressreaksjonen blir sterkere og sterkere. Det kan gi ubehagelige fysiske og psykiske symptomer, for eksempel uro og angst, spenningshodepine, muskelspenninger i nakke og skuldrer.
De fleste av oss vil før eller seinere møte påkjenninger som gir stress. På skolen er det krav til prestasjoner – som å gjøre det bra til eksamen og få gode karakterer. I en skolestil skrev ei jente:
«Jeg møter forventninger overalt. Dette er et utsagn vi møter oftere og oftere blant ungdom. Ungdom møter forventninger på de fleste områder, og med forventninger følger press. Områdene ungdom møter forventninger på, kan være på fritida, blant venner, blant familie, på skolen og i forhold til framtida. Dette kan få alvorlige konsekvenser.
[…] Skolehverdagen kan bidra til å skape forventningspress. Det hender lærere ikke er oppmerksomme på at elevene har andre arenaer også der de skal oppfylle forventninger. Konkurranse blant skoler om å ha de beste resultatene kan forplante seg til elevene. De får mye lekser og klarer ikke å gjøre det så bra som de ønsker. Det gir heller ikke tid til refleksjon, bare produksjon.»
Dette kalles prestasjonsstress. Det rammer hardest dem som føler at alt står og faller med resultater og prestasjoner.
Høyt stressnivå er en vanlig årsak til nedsatt produksjon. For mye stress gjør oss mindre effektive. Ifølge Arbeidstilsynet opplever hver tredje norske arbeidstaker stress knyttet til arbeidet.
Å ha det travelt i et hektisk arbeidsmiljø kan oppleves positivt for mange. Men presset kan bli større enn vi kan håndtere. I noen serviceyrker er det vanlig med kjas og mas fra kundene. Det kan for eksempel være tilfellet for resepsjonister, salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeidere og yrkessjåfører.
Redusert stress gir større effektivitet og mindre sykefravær, og dermed økt arbeidsglede og bedre helse.
Psykologer hevder at sosial støtte demper reaksjonene på stress. Det er vanlig å skille mellom fire former for sosial støtte:
- Følelsesmessig støtte – vise interesse, omsorg og oppmerksomhet
- Oppgavestøtte – veilede og hjelpe til med å løse problemer og oppgaver
- Informasjonsstøtte – informere om og forklare hva som skjer ved omorganisering, nedbemanning og i krisesituasjoner
- Praktisk støtte – gi penger, råd og hjelp i hverdagslige situasjoner (Kilde: Kaufman og Kaufman, 2003)
Et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer kan ta initiativ til å forebygge og dempe stress. For en arbeidsleder er det en viktig oppgave å skape et arbeidsmiljø som tar vare på helse, miljø og sikkerhet. Hvis det dreier seg om psykiske eller psykososiale forhold i arbeidsmiljøet, kan vi prøve å bedre samarbeidet.
Guoskevaš sisdoallu
Hva er stress? Oppgavene tar for seg ulike sider ved stress og skal gjøre deg mer bevisst på hvordan du kan unngå stress på skolen eller på jobb.