Njuike sisdollui

Fágaávnnas

Elevenes skolemiljø

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Hva dette innebærer, står beskrevet i opplæringsloven kapittel 12, og i tilhørende forskrift.
Ungdommer i et klasserom samhandler i par og mindre grupper. Foto.

Retten til et trygt og godt skolemiljø

I henhold til opplæringsloven kapittel 12 har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette innebærer blant annet at ingen elever skal mobbes eller utsettes for vold, diskriminering, trakassering eller annen krenkende oppførsel. I tillegg skal elevens skolemiljø aktivt fremme helse, inkludering, trivsel og læring.

Retten til et trygt og godt skolemiljø blir utdypet i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og fritidsordninger.

Det fysiske miljøet

I kapittel 2 i forskriften beskrives krav til skolens fysiske miljø som skal fremme fysisk helse. Det fysiske miljøet omfatter alt fra inneklima, drikkevann og sanitæranlegg til smittevern og sikkerhetsutstyr.

Les og diskuter

Kapittel 2 i "Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger":

  • Hvilke miljø- og helsekrav setter forskriften til skoler?

  • Hvorfor er disse kravene viktige for å fremme god helse?

  • I hvilken grad er kravene tilfredsstilt på deres skole?

Det psykososiale miljøet

For at skolen skal kunne fremme god psykisk helse, må vi ha et godt psykososialt skolemiljø. Det innebærer blant annet et skolemiljø hvor vi har nulltoleranse for mobbing, voldsbruk, diskriminering, trakassering og annen krenkende oppførsel.

I tillegg til lærere og elevers arbeid med klassemiljøet er skolehelsetjenesten viktig i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø.

Drøft

Hva kan gjøres for å skape et positivt psykososialt miljø på skolen?

Inkludering

Alle elever, uavhengig av forutsetninger, skal kunne få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Dette er nedfelt i kapittel 11 i opplæringsloven, som omhandler tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.

For at alle elever skal få utnyttet og utviklet evnene sine, må skolen tilpasse undervisningen etter ulike behov. En slik tilpasning kan for eksempel være tekniske hjelpemidler, individuell læreplan og/eller en personlig assistent.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har også en viktig rolle i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud. PPT skal støtte skolene i arbeidet med å gi et inkluderende opplæringstilbud ved å greie ut behovene for tilrettelegging, sette inn tiltak og bidra med kompetanseutvikling.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for at det blir utarbeidet lærebøker og andre læremidler for individuelt tilrettelagt opplæring. Det innebærer blant annet at læremidlene må være universelt utformet. Det vil si at læremidlene skal være tilgjengelige for alle, også for blinde og svaksynte, hørselshemmede og elever med kognitive utfordringer.

Trivsel og læring

Skolemiljøet skal også fremme trivsel og læring. Over har vi sett på kravene til et godt fysisk, psykosialt og inkluderende skolemiljø, som alle er viktige faktorer for trivsel og læring.

Å føle tilhørighet er av stor betydning for trivsel, og hele skolen må bidra for å unngå utenforskap. Skoledemokratiet og elevers rett til medvirkning kan også bidra til å fremme trivsel i skolen og står omtalt i kapittel 10 i opplæringsloven.

I kapittel 17 i opplæringsloven kan vi lese om krav til lærerens kompetanse, som er en av flere faktorer som er viktig for elevers læring.

Elevundersøkelsen er et verktøy for videreutvikling og kvalitetssikring av skolemiljøet. Her får vg1-elever hvert år si sin mening om trivsel, mobbing, miljø, motivasjon og støtte fra lærer, som alle er viktige forhold for å lære og trives på skolen.

Internkontroll

Skolens egen kvalitetssikring av systemer og rutiner kalles internkontroll. Når det gjelder skolemiljøet, skal skolen ut ifra gjeldende krav sette seg konkrete mål. Skolen må også beskrive hvordan målene skal nås, og hvordan arbeidet skal organiseres. Her er det viktig å etablere gode rutiner og prosedyrer.

Uønskede situasjoner kaller vi avvik, og internkontrollen skal både avdekke og følge opp avvik. Ved for eksempel mistanke om at enkeltelever ikke har et godt og trygt skolemiljø, skal det meldes fra til rektor, som skal sørge for at saken blir undersøkt og fulgt opp med egnede tiltak. Skolen skal også utrede risikoen for at avvik oppstår. Arbeidet med internkontroll skal dokumenters og jevnlig evalueres for å finne forbedringspunkter.

I tillegg til internkontroll i henhold til § 18 i forskriften om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal skolen føre internkontroll i henhold til arbeidsmiljøloven, brannvernlovgivningen og annen helse-, miljø- og sikkerhetslovgivning.

Finn ut

  • Hvordan jobber skolen din med internkontroll av arbeidet med å skape et godt og trygt skolemiljø?

  • Hvilke rolle har elever i dette arbeidet?

Kilder

Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-03-28-449

CC BY-SADán lea/leat čállán Tone Hadler-Olsen.
Maŋemusat ođastuvvon 09/09/2024

Oahppanresurssat

HMS for eleven