Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Tonehøyder og equalizeren

Fágaartihkal

Hørselens frekvensområde

De tonehøydene vi mennesker kan høre, deles inn i bass, mellomtoneområde og diskant. Kunnskap om hvordan mennesker oppfatter tonehøyder, er viktig for alle som jobber med produksjonen av lyduttrykk
Video: Knut Halmrast / CC BY-SA 4.0

Hørselens frekvensområde

Området fra den dypeste lyden et menneske kan høre, og opp til den aller lyseste, kalles hørselens frekvensområde.

Den dypeste lyden et menneske kan høre, er ca. 20 Hz. Denne tonen er svært dyp, så dyp at lyttesystemet du har, trolig ikke kan gjengi denne tonen ordentlig.

Den lyseste lyden vi mennesker vanligvis kan høre, ligger på ca. 17.000 Hz. Noen få mennesker kan høre helt opp til ca. 20.000 Hz, men det er ikke vanlig. Frekvensområdet for menneskelig hørsel er imidlertid enkelt å huske: fra 20 til 20.000 Hz.

Tenk deg om

Hva skjer om vi fjerner de dype frekvensene og bare beholder de lyse?

Blir det et mer stresset lydmiljø, eller opplever du kanskje at freden senker seg?

Bass

Bassområdet defineres vanligvis fra 20 til 200 Hz. De fleste lydene som befinner seg nederst i dette området, består stort sett av menneskeskapte lyder fra vårt moderne samfunn.

Det er ikke mange av naturens egne lyder i dette området, om du ser bort fra lyder som på en eller annen måte kan forbindes med fare eller frykt, som for eksempel jordskjelv, lyden av rovdyr eller kraftig uvær.

Mellomtoneområdet

Mellomtoneområdet regnes fra 200 til ca. 3000 Hz. Selv om nedre register av en mannsstemme kan strekke seg helt ned til rundt 80 Hz, og kanskje enda dypere enn det, regner vi vanligvis det meste av stemmens uttrykk til mellomtoneområdet. En kvinnestemme befinner seg for det meste fra 150 Hz og oppover.

Mye kan skje rundt 300 Hz

Om du opplever at du har et litt grøtete lydbilde hvor de enkelte lydene ikke er så lette å skille ut, er det verdt å sjekke om det er mye som skjer rundt 300 Hz. Det er det området som befinner seg midt på pianoet. Her har det lett for å hope seg opp med lyder. Hvis dette området blir for aktivt eller massivt, blir det lett en posete og grøtete klang i lydbildet.

En tone på omtrent 1000 Hz er lyden som ofte legges på upassende ord i amerikanske TV-produksjoner. De aller lyseste tonene på en fiolin ligger på ca. 3.000 Hz.

Selv om det er litt ulike oppfatninger om hvor mellomtoneområdet går over til diskant, regnes overgangen i mange tilfeller rundt 3000 Hz.

Diskant

Med diskanten kommer klarhet og krisphet inn i lydbildet. I dette området finner vi musikkinstrumenter som f.eks. cymbaler, hi-hat, tamburin og triangel. Her tar de små fuglene over for de større.

Når vi kommer til området over 10.000 Hz, begynner vi å nærme oss grensen for hva en del avspillingssystemer i praksis greier å håndtere. I dette registeret er det ikke så mye musikalsk og tonal informasjon, men området bidrar gjerne med å skape luft i lydbildet. Det betyr at dette området kan være veldig viktig når du skal produsere et lydbilde.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Knut Halmrast.
Maŋemusat ođastuvvon 2017-10-17