Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Visuelt språk

Fágaartihkal

Tekstur og struktur

Overflatevirkningen eller stoffligheten til et materiale kalles tekstur. Teksturer kan for eksempel være glatte, ru, mønstrete, sleipe, hårete eller piggete. Strukturer er bygd opp av former som oppfattes mer menneskeskapte.

Tekstur er egenskaper ved flaten

Teksturen kan være taktil eller en illusjon. Taktil betyr at du faktisk kan kjenne overflaten hvis du berører den, mens en illusjon betyr at overflaten ikke er ekte, men at man kan forestille seg følelsen av den når man ser på den. Teksturer kan brukes til å understreke former, kontraster, følelser og dybde.

Assosiasjoner som vi forbinder med ulike teksturer, kan fortelle oss om flaten er

  • sterk
  • kald
  • skjør
  • grov
  • frodig
  • løs
  • myk

Det kan du bruke bevisst for å gjøre uttrykkene dine mer interessante, realistiske eller for å skape mer dybde.

Struktur er menneskeskapt

Når du setter sammen to eller flere objekter, danner de en struktur. For å beskrive en struktur må vi kunne oppfatte at synlige eller usynlige linjer trekkes mellom objektene i en komposisjon. Noen strukturer er regelbundne, mens andre ser mer tilfeldige ut. Strukturer kan, som teksturer, skape interessante uttrykk. Forskjellen er at strukturer er bygd opp av former som oppfattes som mer menneskeskapte. Teksturer framstår derfor som mer naturlige og uforutsigbare enn strukturer.

Både teksturer og strukturer kan brukes som bakgrunn der du ellers ikke ville hatt noe som helst. De kan fylle tomrom, gi volum til elementer i komposisjonen eller skape kontraster og trekke til seg oppmerksomhet.

Pass opp!

Tekstur og struktur kan være veldig morsomt å jobbe med, men for mye mønstre kan fort stjele oppmerksomheten fra budskapet. Særlig kan urolige bakgrunner gjøre tekst mindre lesbar. Husk at den viktigste jobben din som designer er å underbygge og presentere budskapet.

Tekstur i kunstmaleri

Maleriet «Soverom i Arles» er laget av den verdenskjente, nederlandske kunstneren Vincent van Gogh, i 1889. Van Gogh var kjent for å modernisere maleteknikker. Han jobbet med å uttrykke ulike stemninger gjennom, blant annet, å eksperimentere med tekstur.

Dette var et tydelig brudd med tradisjonelle teknikker brukt av tidligere malere som jobbet med å framstille virkeligheten så realistisk som mulig.

Se og vurder

En nålevende kunstner, Roy Lichtenstein, har malt sin egen versjon av «Soverom i Arles». Undersøk maleriet hans her:

Roy Lichtensteins maleri «Soverom i Arles»

  • Hva vil du si kjennetegner teksturen i hans maleri?
CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ellen Johansen.
Maŋemusat ođastuvvon 2017-06-13