Stereotypier og humor

Før du leser videre: Kan du definere begrepet stereotypi? Les om begrepet i artikkelen "Stereotypier, fordommer og rasisme".

Du har sikkert opplevd å le av noe andre ikke synes er morsomt i det hele tatt. Humor er i stor grad kulturbestemt. De som tilhører en kultur, har like referanserammer og kjenner de kulturelle kodene, vil gjerne le av det samme. De som ikke tilhører kulturen, forstår ikke alltid hva som er morsomt. Kanskje har du og vennene dine noe dere kaller "intern humor", der dere ler av noe som gjerne er knyttet til en felles opplevelse eller erfaring? Slik humor binder dere sammen, men den skaper også distanse til de andre som ikke har de samme referanserammene.

Vi ler altså ikke alltid av det samme. Likevel er det en del humoristiske virkemidler som de fleste ler av, som at noen snakker eller beveger seg rart. Aller best liker vi å le av de som er annerledes enn oss.

Om humor og virkemidler på fjernsyn i faget Medie- og informasjonskunnskap.

Humor kan være med på å opprettholde skillet mellom "vi" og "de andre". Stereotype framstillinger kan forsterke fordommer vi har om en folkegruppe eller kultur. Vi ler gjerne av folk fra en annen landsdel, en minoritetsgruppe eller folk fra andre land. De andre framstilles gjerne som enklere og dummere enn oss, og måten de snakker på, utseende og oppførsel, karikeres. Egenskaper som overdrives og manglende nyanser skaper humoren. Samtidig er det krevende å balansere mellom humor og det å fremme negative stereotypier som kan støte.

Makt og humor

Humor kan utfordre eller utøve makt, alt ettersom hvem som blir rammet av humoren. Latterliggjøring er et kraftig maktgrep som kan ta fra enkeltmennesker eller grupper verdighet og status. Det er forskjell på å sparke oppover og å sparke nedover. Dette handler om at humor som går på bekostning av mektige grupper eller enkeltpersoner, generelt oppleves som mindre problematisk, enn humor som rammer svake og utsatte grupper.

Journalist Hanne Bernhardsen Nordvåg skriver om fordommene hun møter som nordlending i kronikken "Fordømte nordlendinger. Og søringer. Og bergensere". Hun forteller hvordan humorgruppa Team Antonsen gjorde suksess med Ekstra Joker Nord og "Kaaaaaaari Bræmnæsssss", hvordan det førte til at mange parodierte dialekten hennes. Hun føyste det bort i starten og tenkte at folk ikke mente det vondt, men stiller i kronikken spørsmålstegn ved fordommene og hva slags bilde folk flest har av nordlendinger.

Se klippet fra Team Antonsen på NRK: Ekstra Joker Nord

Bernhardsen Nordvåg skriver også at hun kjenner seg igjen i mange av fordommene hun møter. Hun mener det er en kjerne av sannhet i hvordan nordlendinger framstilles. Her er hun inne på noe sentralt når det gjelder stereotypier og humor: For at det skal være morsomt, må folk kjenne igjen noe i framstillingen.

Les hele kronikken på NRK: Fordømte nordlendinger. Og søringer. Og bergensere.

Humor er situasjonsavhengig. Journalist Geir Ramnefjell skriver i kommentaren "Humor og rasisme" om hvordan noe som er passende å si blant venner, ikke er like akseptabelt å si i det offentlige rom:

Humor kan være upassende. Men humor er også ofte en ganske fin og ufarlig måte å lufte sine egne fordommer på. I en sosial sammenheng på jobben, med naboer. Humor kan være litt råere med folk du kjenner litt fra før, og da blir du gjerne enda bedre kjent etterpå.

For komikere er det å beherske temaer som rasisme og stereotypier et adelsmerke. Fordi det er farlig. Det er alltid mer spektakulært å leke med ilden.

Ramnefjell mener det er viktig å snakke og fleipe om stereotypier og diskriminering, men at det er noen fallgruver. Det er viktig å vite når du kan spøke om noe og når det ikke er passende.

Hele kommentaren Humor og rasisme i Dagbladet

Et fenomen som har fått mye oppmerksomhet i Norge de siste årene, er bruk av såkalt "blackface" i humorserier. Det vi i dag kaller "blackface" var karikerte fremstillinger av mørkhudede mennesker som ble mye brukt i vestlig kultur i forrige århundre, i en kulturell kontekst der hvite ble sett på som toppen av evolusjonen og derfor biologisk overlegne andre folkeslag.

TV-serien Nissene over skog og hei ble først avpublisert, så republisert i desember 2020. Grunnen var at flere påpekte at en av karakterene kunne bli sett på som en rasistisk karikatur, fordi han var sminket til en mørkere hudfarge. Dette førte til en større debatt om hva blackface er, og hvorvidt det er riktig å begrense humoristiske uttrykk på denne måten.

Serien ble lagt ut igjen, men med en plakat som varslet at enkeltelementer i programserien fra 2011 kan fremstå utdatert og oppleves støtende. Argumentet var da at serien måtte ses i den konteksten den oppstod i, nemlig Norge i 2011, før Black Lives Matter-bevegelsen, og den økte bevisstheten om rasisme som denne førte til.

Komikeren Jonis Josef sa på sin side i en VG-artikkel om saken at han støttet kritikken mot serien, og pekte på hvordan normer og verdier hele tiden er i bevegelse:

Det er ikke mange år siden man rappet om kvinnehat og vold, eller at det var greit å bruke n-ordet. Samfunnet beveger seg videre, og det krever at man beveger seg litt smartere kanskje.

Les mer om blackface og humor i VG-artikkelen der antropolog Thomas Hylland-Eriksen og flere norske komikere diskuterer dette fenomenet: