Introduksjon til kulturbegrepet

Kultur er et ord som kan dekke utrolig mye av det menneskeskapte som finnes i verden. I noen situasjoner forstår vi kultur som musikk, kunst, dans, litteratur og film. En helt annen forståelse ligger til grunn når vi snakker om japansk kultur. Store norske leksikons artikkel om kultur tar for seg mange sider av dette begrepet, men gir en grunnleggende beskrivelse av kultur som "tanke-, kommunikasjons- og atferdsmønstre hos mennesker" (Schact, 2019).

Selve ordet kommer fra latin og betyr "å dyrke" eller "å pleie" (Schact, 2019). Langt tilbake i evolusjonen var de tidlige menneskeartene som andre dyr prisgitt omgivelsene som naturen ga oss, og det meste av livet var regulert av biologiske funksjoner og instinktiv atferd. Samtidig som vi fikk større hjerner og utviklet et språk, begynte vi å lage og bruke objekter som spyd og klær, som ga oss andre fortrinn enn vi hadde fått fra naturen. Etter hvert begynte vi også å forandre på de naturlige omgivelsene våre, ved å dyrke planter og avle opp dyr. Alt dette var begynnelsen på menneskekulturen. Selv om den fortsatt blir formet av de naturlige omgivelsene våre, er det også kulturen som skiller oss fra naturen og gjør oss til noe vesensforskjellig fra andre arter.

I denne oversikten ser vi eksempler på hvordan ordet kultur brukes i norsk sammenheng i dag (Johansen, 1999).

• kultur som åndsliv og produkter av slik aktivitet, både "finkultur" og "ukultur": litteratur, billedkunst, musikk, teater, fjernsyn og andre skapende aktiviteter (humanvitenskap og kunst).
• kultur som aktiviteter, det "utvidede" kulturbegrep, som innebærer at det er et kulturelt aspekt ved alle aktiviteter, redskaper og gjenstander: idrett, fritidsaktiviteter, undervisning, sosialarbeid, mat, verktøy, klesdrakt (velferdspolitikk og organisasjonsliv).
• kultur som arv og minne: tradisjoner, kulturlandskap, kystkultur, kulturgjenstander [...]. Det gamle er bærer av identitet: språk, religion, eventyr, sagn, vikingskip, stavkirker, karjoler (human- og samfunnsvitenskap, folkeminne, museum og kulturvern).
• kultur som livsform, som en særlig måte å leve på eller være på: steinalderkultur, urfolkskultur, japansk kultur, nordlandskultur, forretningskultur, sykehuskultur, MC-kultur (samfunnsvitenskap, sosialantropologi).

• kultur som meningsfellesskap: mønster av mening, koder, idéer, verdier, normer, identitet (studiet av kommunikasjon).

  
  

Det kan også være nyttig å dele inn ulike kulturbegreper etter kategorier, slik antropolog Jon Schackt gjør det i Store norske leksikons emneartikkel om kultur:

• det snevre, sektororienterte kulturbegrepet
• det utvidete kulturbegrepet
• det generelle kulturbegrepet

(Schact, 2019).

Det sektororienterte begrepet beskriver kultur som en egen sektor i samfunnet som driver med artistisk bearbeidelse, slik som litteraturen eller kunstfeltet. Dette samsvarer med betydningen av kultur som åndsliv i listen over. Et eksempel på dette begrepet i bruk er når vi snakker om "kulturhus" og "kulturarbeidere".

Det utvidete kulturbegrepet beskriver også en egen sektor av samfunnet, men utvider dette området til også å dekke idrett og andre aktiviteter som ikke tradisjonelt har blitt sett på som artistiske. Dette omfatter både kultur som åndsliv og kultur som aktiviteter fra oversikten. Dette begrepet ligger til grunn for oppgavene som kulturministeren i Norge har ansvaret for:

Kulturdepartementet (KUD) har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet og pengespill og lotteri.

(Regjeringen, u.d.)

Det generelle kulturbegrepet rommer alle mønster i tanke, handling og kommunikasjon som medlemmene i ei gruppe har til felles. Dette kulturbegrepet går på tvers av sektorer i samfunnet, og omfatter de tre siste punktene i oversikten: kultur som arv og minne, livsform og meningsfellesskap. Denne betydningen av kultur ligger bak når vi snakker om en norsk kultur.

Denne gjennomgangen viser at begrepet kultur har blitt tilskrevet mange ulike betydninger. Noen av dem overlapper, mens andre beskriver helt forskjellige fenomener. Mens noen betydninger brukes i dagligtale, kommer andre betydninger fra spesifikke fagområder som antropologi og sosiologi. Det er ikke meningen at kultur skal bety én ting, men det er viktig å være bevisst på at begrepet kan ha så mange ulike betydninger.

Dahl, Ø. (2001).Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal.

Johansen, A. (1999). Medier – kultur og samfunn. Fagbokforlaget.

Regjeringen. (u.d.). Kulturdepartementet. Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dep/kud/id545/

Schackt, J.(2019): kultur. Store norske leksikon på snl.no. https://snl.no/kultur