Muntlige tekster

Det er likevel langt fra bare det muntlige som er til stede i disse tekstene. Holder du et foredrag, bruker du kanskje en PowerPoint og kroppsspråk for å formidle et budskap. I en podkast vil det være jingler og lydeffekter, og ser du på YouTube, er det visuelle helt sentralt.

Bruk av stemme og hørsel

Et viktig kjennetegn ved en muntlig tekst er at stemmen er hovedmediet, og vi må bruke hørselssansen for å avkode teksten. En muntlig tekst vil derfor være auditiv. Noen ganger er stemmen vår mediet, andre ganger blir det brukt medier som tv og radio for å formidle den muntlige teksten.

Stor grad av spontanitet

Mange muntlige tekster er lite planlagte, spontane og lite varige, mens andre er mer planlagte:

• I en samtale har vi liten tid til å planlegge det vi skal si. Vi kan reagere umiddelbart på noe som blir sagt, og samtalen trenger ikke å vare mer enn et par minutter.
• I en nyhetssending på radioen vil nyhetsoppleseren ha et ferdigskrevet manus, samtidig som det kan være innslag av intervju der nyhetsoppleseren ikke kan planlegge alle detaljer.

Bruk av ikke-verbal kommunikasjon

To venner som snakker sammen, kan se hverandre og ha en dialog. Underveis i samtalen kan de bruke mimikk, kroppsspråk og tonefall når de snakker med hverandre. Ved å heve stemmen kan de markere uenighet, ved å nikke med hodet kan de markere enighet. De kan avbryte hverandre og stille spørsmål når de ikke forstår.

Bruk av småord

Å snakke som man skriver, er vanskelig. Når vi snakker, bruker vi småord som ”liksom”, ”på en måte”, ”skjønner du”, ”ikke sant”, eller nøleord som ”eh..”, ”hm..”, og vi uttrykker oss mer uformelt. Flere av ytringene kan også være ufullstendige, men sett i sammenheng med resten av samtalen, og som en del av en større kontekst, vil de likevel gi mening.

Bruk av tilpasset muntlig språk

En muntlig tekst vil ha et muntlig språk, men språket må tilpasses sjangeren og konteksten, slik det må i alle tekster.

Tenk deg at dagens nyhetssending starter slik: ”I dag har det, eh, på en måte, vært en slags ulykke, liksom, et eller annet sted, jeg husker ikke helt hvor, tror jeg …” Dette er språkbruk vi tenker på som privat, og som vil passe bedre til en samtale mellom to venner.

I en nyhetssending er språkbruken offentlig. Nyhetsoppleseren skal formidle nyhetene til mange mottakere, og det stiller visse krav til språkbruken. Språket må være formelt, korrekt og presist, og avsenderen har tid til å forberede det som skal bli sagt.

Sosiale og kulturelle faktorer spiller inn

Måten vi bruker språket på, henger også sammen med sosiale og kulturelle faktorer som makt, kjønn, alder, sosial og kulturell bakgrunn og sosioøkonomisk status. Ungdommer har sin måte å bruke språket på, og gutter og jenter har ofte ulike måter å uttrykke seg på. Også innenfor ulike yrkesgrupper finner vi egne måter å bruke språket på.