Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Kartlegging og behandling av smerter

Smerte er det som pasienten sier at er smerte, og oppstår når pasienten sier at den gjør det. Bare den som opplever smerten, kan beskrive hvordan den føles, hvor intens den er, og hvor lenge den varer.

Smerte er en subjektiv opplevelse

Beskrivelsen av smerter blir ofte ufullstendig fordi smerteopplevelsen rommer mer enn det som kan sies med ord. Selv om pasienten forsøker å formidle smerteopplevelsen, er personen alene med følelsen. Hvis beskrivelsen av smerten ikke oppfattes som pålitelig av helsepersonell, forsterkes følelsen av ensomhet og hjelpeløshet.

Observasjoner av smerter

  • Kroppsholdning og bevegelse: Pasienter med smerter beveger seg gjerne forsiktig, trekker opp skuldrene og har et redusert aktivitetsnivå. Ofte holder pasienten seg på det stedet som gjør vondt.
  • Øyne og ansiktsuttrykk: Smerte kan gi et dratt ansikt, og pasienten kan se sliten ut. Øynene er gjerne matte.
  • Hud: Huden kan bli blek og klam.
  • Respirasjon: Ved smerte vil respirasjonsfrekvensen kunne øke.
  • Puls og blodtrykk: Disse verdiene øker ved smerter.
  • Følgetilstander som kvalme/brekninger, nedsatt allmenntilstand, angst, depresjon, asosial atferd, irritabilitet, søvnproblemer, uro og rastløshet.

Kartlegging av smerter

For å finne ut mer om pasientens smerter er det viktig å kartlegge det følgende:

  • Hvor sitter smerten?

  • Stråler smerten ut noe sted?

  • Hvordan kjennes smerten ut? Er den for eksempel verkende, brennende, stikkende, jagende, murrende, krampeliknende, kriblende?

  • Er smerten konstant eller kommer den i tak?

  • Sitter smerten på samme sted eller flytter den på seg?

  • Er det noe som gjør at smerten forverres eller lindres? For eksempel bevegelse, stilling, mat eller drikke, smertestillende medikamenter.

  • Hvor sterk er smerten på en skala fra en til ti? Ytterpunktene er null (ingen smerte) og ti (maksimal smerte).

Metoder for smertelindring

  • Nedkjøling. Behandling med ispakninger kan lindre smerte blant annet fordi det demper betennelsessymptomer og reduserer hevelse.
  • Varme. Ved smerter er det mange som har nytte av varmetilførsel via for eksempel varmeflaske. Varme skal ikke benyttes ved betennelsestilstander fordi det kan forsterke betennelsesreaksjonen.
  • Stabilisering. Dersom akutt smerte tiltar ved bevegelse, kan det være smertelindrende å holde smertestedet i ro ved for eksempel å stabilisere.
  • Elevasjon. Dersom smerten oppstår i bein eller armer, kan det være hensiktsmessig å heve smertestedet over hjertehøyde. Da vil hevelsen reduseres, og smerten avtar.
  • Aktivitet. Når pasienten er i aktivitet, utskilles endorfiner som er kroppens eget naturlige smertestillende middel. Ved aktivitet avledes også oppmerksomheten bort fra smerteopplevelsen.
  • Massasje og avspenning. Trykk og berøring kan minske smerter. Avspenningsøvelser med eller uten musikk kan også virke smertelindrende.
  • TENS (transkutan elektrisk nervestimulering). Ulike nervebaner i kroppen stimuleres ved å plassere to eller flere overflateelektroder på bestemte steder på kroppen for å oppnå smertelindring.
  • Smertestillende medikamenter (analgetika) fjerner symptomer, men helbreder ikke. Det finnes mange ulike typer smertelindrende medikamenter, og det er legen som forordner disse avhengig av smertetype og intensitet. Som helsefagarbeider må du gjennomføre og bestå kurs i legemiddelhåndtering og få delegering av virksomhetsleder for å kunne gi smertestillende medikamenter.

Utfordringer til deg

  1. Hva er smerte?
  2. Hvordan kan observasjoner av allmenntilstand bidra til kartlegging av smerter?
  3. Hvorfor oppleves ofte smerter sterkere om natta enn på dagtid?