Kroppstemperatur og feber
I arbeidet som helsefagarbeider vil du møte mange pasienter med feber. Feber er en økning av kroppstemperaturen til over det normale.
I hjernen ligger et område som heter hypothalamus. I hypothalamus ligger senteret som regulerer kroppstemperaturen. Menneskets termostat er normalt innstilt på en temperatur mellom 36 og 37 grader celsius. Når kroppstemperaturen ikke stemmer overens med termostaten, får kroppen beskjed om enten å produsere og holde på varmen eller å kvitte seg med den.
Normal kroppstemperatur ligger gjennomsnittlig på 36,8 grader celsius. Dette kan imidlertid variere litt fra person til person, alt fra 36 til 38 grader kan ligge innenfor normalen. Kroppstemperaturen øker vanligvis en halv grad i løpet av dagen. Derfor er kveldstemperaturen høyere enn morgentemperaturen. Dessuten øker temperaturen ved fysisk aktivitet.
Feber er med på å forbedre flere kjemiske prosesser i immunsystemet – for eksempel den evnen leukocyttene (de hvite blodcellene) har til å bekjempe bakterier og virus. Leukocyttene er en viktig del av immunforsvaret. Fra lymfesystemet blir leukocyttene sendt til andre deler av kroppen hvor de gjenkjenner og ødelegger kroppens fiender. Immunsystemet arbeider mest effektivt ved temperaturer mellom 38 og 39 grader celsius.
Når kroppstemperaturen stiger, øker blodgjennomstrømningen i kroppen slik at flere leukocytter passerer gjennom blodårene. Feber virker også inn på molekylært nivå så leukocyttene lettere går inn i lymfevevet. Feber gjør det altså lettere for leukocyttene å komme seg fram til de delene av kroppen der de skal bekjempe en infeksjon.
Det kan derfor være gunstig å få feber når man har en infeksjon i kroppen. Mennesket tåler vanligvis ikke feber over 42 grader. En så høy kroppstemperatur ødelegger proteinene i kroppen og kan føre til død. Når temperaturen stiger, øker også forbruket av oksygen. Det kan forverre sykdomstilstanden for pasienter med enkelte hjerte- og lungesykdommer.
Det er vanlig at kroppstemperaturen øker ved infeksjonssykdommer. Kroppstemperaturen kan også stige ved andre sykdomstilstander og andre "unormale" tilstander i kroppen som
- bruddskader
- hjerteinfarkt
- etter en operasjon
- kreft
- obstipasjon
- dehydrering
- reumatiske sykdommer
- allergi
- kuldefølelse og frostrier når feberen stiger
- varme og svetterier når feberen synker
- hodepine
- svimmelhet
- lysømfintlighet
- ømme og verkende muskler og ledd
- tørste og tørrhet i munnen
Ved feber er det viktig å observere hvordan helsetilstanden til pasienten utvikler seg. Feberen kan stige raskt og slik forårsake frostanfall og feberkramper. Vi bør observere følgende når pasienten har feber:
- Er huden rød og varm?
- Har pasienten blanke, matte øyne?
- Er puls og respirasjon raskere enn normalt?
- Er leppene tørre, eller har pasienten andre symptomer på dehydrering?
- Har pasienten lite og konsentrert urin?
- Virker pasienten trøtt og sløv, eventuelt omtåket?
- Har pasienten tegn på komplikasjoner ved immobilitet?
Guoskevaš sisdoallu
Observasjon er en metode for å innhente opplysninger om brukerens allmenntilstand, helsetilstand og funksjonsnivå.