Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK)
Smittevernloven slår fast at Helsedirektoratet kan pålegge kommuner og fylkeskommuner å organisere eller utføre tiltak og følge bestemte retningslinjer når det er nødvendig for å sikre forsvarlig smittevern. Under covid-19-pandemien ble alle landets kommuner pålagt å følge TISK-strategien.
For å unngå spredning av smitte er det viktig å teste alle som kan være smittet, ikke bare de som har symptomer på sykdom. I starten av pandemien var det svært begrenset kapasitet for testing, og kun personer med luftveissymptomer, feber eller andre sykdomstegn og personer med underliggende sykdommer fikk tilbud om testing.
Tilbudet om koronatesting ble utvidet underveis i takt med at testkapasiteten økte, og anbefalingene om hvem som burde testes, ble endret. Det ble også innført krav om testing for personer som kom til Norge fra utlandet for å begrense import av smitte fra land med høyere antall smittede.
For å begrense smittespredningen var det krav om isolasjon for personer som var smittet med covid-19 og deres nærkontakter. Varigheten for isolasjonen var avhengig av sykdomsforløpet. Kommunene ble pålagt å sørge for hotellrom eller annet egnet sted for gjennomføring av isolasjonen dersom isolering i hjemmet ikke var smittevernfaglig forsvarlig, eller hvis de smittede ikke var hjemmehørende i Norge.
Ved bekreftet smitte av covid-19 var det kommunenes oppgave å oppspore alle nærkontakter til den smittede, informere dem om karanteneplikt og be dem teste seg for smitte uavhengig av om de hadde symptomer på koronasykdom.
Dette arbeidet viste seg å være svært ressurskrevende av flere årsaker. Noen smittede hadde svært mange nærkontakter, og andre var motvillige til å gi opplysninger om nærkontaktene sine og hvor de hadde oppholdt seg de siste dagene før påvist smitte.
Under koronapandemien var det karanteneplikt for personer som ankom Norge fra områder med høyere smittetall. I starten av pandemien kunne de fleste med egen bolig gjennomføre karantenen hjemme hos seg selv. Da smittetallene økte, ble det krav om at alle som hadde vært i utlandet på det som ble definert som "unødvendig reise", måtte tilbringe karantenetiden på karantenehotell.
Utfordringer til deg
Hva kan være årsaken til at noen ikke ønsker å teste seg for smittsomme sykdommer?
Hvorfor kan det være utfordrende å gjennomføre isolasjon i eget hjem?
Hvilke konsekvenser kan det få dersom ikke alle nærkontakter blir varslet om at de kan ha vært utsatt for smitte?
I første halvdel av 2021 mente myndigheten at det var nødvendig å skjerpe kravene om innreisekarantene fordi de opplevde at mange ikke fulgte karantenereglene. Diskuter med en medelev hva som kan være årsaker til at noen ikke følger slike karanteneregler.
Helsedirektoratet. (2019, 29. november). Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Hentet 21. april 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus
Guoskevaš sisdoallu
Smittevernloven skal sikre den enkeltes og samfunnets behov for smittevern samtidig som den skal ivareta rettssikkerheten til enkeltpersoner.
Smittevernloven og tilhørende forskrifter beskriver hvilke tiltak som kan settes i verk for å forebygge og forhindre smittespredning i befolkningen.