Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Brystkreft (cancer mammae)

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, men sykdommen kan faktisk ramme alle. Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiåra, men flere enn før overlever og blir friske etter sykdommen.

I 2023 fikk 4111 personer brystkreft i Norge, av disse var 4076 kvinner og 35 menn. Dette er en nedgang Tidligere diagnostisering av sykdommen enn før og store framskritt i behandling av brystkreft gjør at sjansene er gode for å bli frisk eller leve lenge til tross for sykdommen.

Forebygging

Tidlig start på menstruasjonen og sen overgangsalder, altså mange år med menstruasjon, er en risikofaktor for utvikling av brystkreft. Dette skyldes biologiske faktorer. Mellom fem og ti prosent av brystkrefttilfellene skyldes arv, og cirka to prosent skyldes samme genfeil som kan forårsake eggstokkreft. I familier med økt forekomst av brystkreft eller eggstokkreft er det derfor ekstra viktig å følge med og å kontakte lege ved tegn på forandring i brystene.

Forhold som kan redusere risikoen for brystkreft:

  • få barn tidlig (før du fyller 25) og føde flere barn

  • amme

  • drikke minst mulig alkohol. Risiko for brystkreft øker jo mer du drikker av alkoholholdige drikker, uavhengig av type drikke.

  • unngå overvekt

  • drive fysisk aktivitet

  • ha sunt kosthold

  • ikke røyke

  • begrense eller unngå bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder

  • undersøke brystene selv og delta i mammografiprogrammet slik at eventuell oppstått brystkreft kan diagnostiseres og behandles tidlig.

Tenk over

Forskning har vist at turnus- og nattarbeid over mange år kan medføre økt risiko for brystkreft. Hva tror du er sammenhengen mellom ubekvem arbeidstid og faktorer som kosthold og fysisk aktivitet?

Symptomer

Forandringer i brystene som ikke nødvendigvis er tegn på brystkreft, men som bør undersøkes nærmere:

  • kul eller hevelse i brystet og/eller i armhulen

  • inndragning eller søkk i huden

  • brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn vanlig

  • hud- eller eksemforandringer

  • rødhet eller annen fargeendring av hud

  • utslettliknende forandringer

  • hudfortykkelse eller appelsinhud

  • sår på huden på brystet som ikke vil gro

  • væsking fra brystvorten som ikke skyldes amming eller medikamentbruk

Diagnose

Den kliniske undersøkelsen innebærer at legen kjenner på brystet, armhulen og halsregionen for å finne ut om det er noen unormale forandringer. Mammografi (røntgenundersøkelse av brystene), ultralyd eller MR gjøres for å se etter forandringer som ikke kan kjennes, og for å avdekke eller bekrefte funn fra den kliniske undersøkelsen.

Celleprøve med en tynn nål inn i kulen gjøres for å avklare om den består av godartede eller ondartede celler. Biopsi (vevsprøve) gjøres for å få en større bit av svulsten. Den undersøkes for ulike biomarkører, kreftcellenes egenskaper, og dette er av betydning for hvilken behandling som velges.

Behandling

Som ved andre former for kreft avhenger behandlinga av hvor langt kreften har utviklet seg, pasientens alder og allmenntilstand.

Kirurgi

De fleste brystkreftsvulster kan opereres bort sammen med nærliggende vev. Dette kalles brystbevarende kirurgi og gjelder omtrent 80 prosent av dem som opereres.

Dersom svulsten er stor, det er flere svulster, eller kreftcellene er svært aggressive, fjernes hele brystet. I slike tilfeller får kvinnen tilbud om rekonstruksjon av brystet hvis hun ønsker det. Under operasjonen fjernes også den nærmeste lymfeknuten for å undersøke om det er spredning, i så fall fjernes flere lymfeknuter.

Strålebehandling

Etter brystbevarende kirurgi brukes strålebehandling for å sikre at alle kreftcellene fjernes. Når hele brystet er fjernet, brukes strålebehandling hvis det er spredning til lymfeknuter. Stråling brukes også som livsforlengende og palliativ behandling for pasienter som ikke blir friske av brystkreft.

Cellegift

I noen tilfeller blir cellegift brukt for å minske størrelsen på kreftsvulsten slik at den kan fjernes med operasjon. Cellegift brukes også for å forhindre spredning og tilbakefall av sykdommen, og som livsforlengende behandling for pasienter med spredning.

Hormonbehandling

I forbindelse med diagnostiseringa av brystkreft undersøkes kreftcellenes følsomhet for hormonene østrogen og progesteron. For å forebygge tilbakefall av brystkreft behandles hormonfølsomme svulster i fem til ti år etter operasjonen med medisiner som hindrer kreftcellene i å dele seg. Hormonbehandling brukes også som livsforlengende behandling for pasienter med brystkreft og spredning.

Immunterapi og målrettede legemidler

Omtrent 15 prosent av alle som får brystkreft, får en form som kalles trippel negativ brystkreft. Det betyr at kreftcellene mangler reseptorer (mottakermekanismer) som kan binde seg til østrogen og progesteron, og hormonbehandling vil derfor ikke ha noen effekt. For disse pasientene kan immunterapi som stimulerer immunsystemet til selv å oppdage og bekjempe kreftcellene, være et behandlingsalternativ.

Målrettede legemidler virker delvis ved å påvirke kreftcellenes celledeling slik at de dør, og delvis ved at de stimulerer pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene. Denne behandlingsformen brukes både for å forebygge spredning og som behandling hvis spredning har oppstått.

Utfordringer til deg

  1. De fleste som får brystkreft, er kvinner, men hvert år får rundt 30 norske menn denne kreftformen. Hva tror du kan være forskjeller mellom kjønnene med tanke på hvordan det oppleves å få brystkreft?

  2. Hva tenker du Rosa sløyfe-aksjonen betyr for oppmerksomheten rundt brystkreft?

  3. Hvilke livsstilstiltak kan du selv gjennomføre for å redusere den økte risikoen for brystkreft forbundet med turnus- og nattarbeid?

Kilder

Helsenorge. (2021, 27. januar). Brystkreft. https://www.helsenorge.no/sykdom/kreft/brystkreft/

Kreftregisteret. (2024, 7.mai). Brystkreft. https://www.kreftregisteret.no/kreftformer/Brystkreft/

Guoskevaš sisdoallu