Sykepleie ved kreft

Mennesker med en kreftsykdom vil ha ulike behov for sykepleie avhengig av

• alder og personlighet
• kreftform
• sykdomsforløp
• framtidsutsikter
• reaksjoner og problemer de opplever som følge av sykdommen og behandlinga
• erfaringer og kunnskaper
• relasjoner til andre mennesker

Vi observerer de symptomene og plagene pasienten har. Både det som er en følge av selve kreftsykdommen, og de komplikasjonene som kan oppstå som følge av immobilitet. Vi må også observere virkning og bivirkninger av kreftbehandlinga.

Personens allmenntilstand vil avgjøre om han eller hun trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning. Under behandling og i et sent stadium av sykdommen er pasienten gjerne avkreftet. Som helsefagarbeider må du ta hensyn til de plagene vedkommende har, og legge til rette for at pasienten i så stor grad som mulig kan benytte ressursene sine og utøve egenomsorg. Dette er viktig for selvfølelsen.

Pasienter som får cellegift- eller strålebehandling, kan få beinmargsdepresjon som en bivirkning. Da er immunforsvaret sterkt nedsatt, og det er derfor viktig å være ekstra påpasselig med hygieniske retningslinjer.

Frisk luft og aktivitet anbefales fordi det virker gunstig for både fysisk og psykisk helse, men hard trening bør unngås under behandling med cellegift og stråling. Å være i aktivitet er viktig for å unngå komplikasjoner ved immobilitet. Dersom personen er avmagret, kraftløs og har nedsatt immunforsvar, er faren for komplikasjoner ved immobilitet stor. Passive øvelser i seng, hjelp fra fysioterapeut og hensiktsmessige hjelpemidler kan forebygge immobilitetskomplikasjoner.

En kreftpasient under behandling kan oppleve å være trøtt og avkreftet. Det er viktig med god kvalitet på søvn og hvile for å samle krefter til behandlinga. Det kan gi bedre søvn eller hvile at man ligger eller sitter godt, støttet opp av puter, har rent sengetøy, ligger i et godt utluftet rom, at romtemperaturen er behagelig, og kanskje har dempet musikk og svak belysning.

Smertestillende medikamenter, lavt væskeinntak, dårlig matlyst og lite fysisk aktivitet kan føre til at kreftpasienter blir obstipert. Rikelig drikke, økt fiberinnholdet i kosten, sure melkeprodukter, gode toalettrutiner og aktivitet er gode tiltak for å forebygge obstipasjon. Kaffe eller annen varm drikke er virksomt for noen pasienter, og noen får foreskrevet lettere avføringsmidler for å forebygge obstipasjon.

Diaré kan ha mange årsaker, for eksempel antibiotika og cellegift, strålebehandling mot mage- og bekkenparti, infeksjoner i tarmen eller psykisk stress. Langvarig diaré kan føre til alvorlig feil- og underernæring. Da kan kroppen tape mineraler, vitaminer og vann, og risikoen for å få infeksjoner øker. Ved diaré kan man bli sår rundt endetarmen. For å forebygge dette kan det være en løsning å bruke dusj framfor toalettpapir når man rengjør seg etter tømming. Vannavstøtende salve bør smøres rundt endetarmen. Ved diaré er det viktig å ta noen kostholdshensyn.

Urinveisinfeksjon kan oppstå på grunn av redusert immunforsvar, dårlig personlig hygiene eller som en komplikasjon som følge av immobilitet. God hygiene nedentil med bruk av såpe med lav pH, gode tømmingsrutiner hvor resturin unngås, rikelig inntak av sure drikker, næringsrik kost, aktivitet og hyppig skift av eventuelle innlegg vil forebygge urinveisinfeksjon.

Noen kreftpasienter opplever smerte. Det finnes mange gode smertestillende medikamenter, og målet er at kreftpasienter skal være smertefrie. Pasienten bør få smertestillende i god til før stell og andre gjøremål. Det er viktig at pasienten tar smertestillende med jevne intervaller, slik at effekten blir optimal.

Smertelindrende tiltak kan også være god ligge- eller sittestilling, lett berøring eller massasje, kalde eller varme omslag, dempet musikk og svak belysning, ro, hyppig skifte av stilling, og at noen er nær og gir god omsorg.

En kreftpasient kan ha operasjonssår, og det er viktig med forebyggende tiltak for å unngå at det blir infeksjoner i såret.

Strålebehandling kan gi skader på huden i stråleområdet. Huden kan bli sår og tørr, og derfor blir det anbefalt at man bruker en god fet hudkrem. Klær av ull eller kunststoff kan irritere det bestrålte området, og derfor anbefales tøy av bomull eller silke. Det bør ikke brukes såpe eller parfymerte hudprodukter som kan irritere en allerede sår hud, og man må ikke skrubbe eller gni huden. Man skal unngå å utsette strålefeltet for sollys i minst ett år etter at behandlinga er avsluttet.

Det er fare for trykksår (decubitus) på grunn av immobilitet og avmagring, og derfor er det viktig med trykkavlastende hjelpemidler, god ernæring, rikelig drikke, aktivitet og god hudpleie.

Noen kreftpasienter vil miste håret under behandlinga, og mange kan oppleve dette som en stor påkjenning. God informasjon og en tilpasset parykk tilgjengelig i tilfelle håret faller av, kan gjøre opplevelsen mindre traumatisk.

De fleste cellegiftene svekker beinmargens funksjoner i større eller mindre grad, slik at den normale produksjonen av blodceller hemmes. Da kan pasienten få økt infeksjonsfare, økt blødningstendens og anemi. Det er viktig at du observerer pasienten nøye for å oppdage eventuelle symptomer som kan oppstå som følge av svekket beinmarg.

Det å få en kreftdiagnose er en stor psykisk påkjenning. Behandlinga er krevende, og behandlingsperioden og tida etterpå vil for de fleste innebære både bekymringer og ubehag. Å få en kreftdiagnose medfører ofte også praktiske, sosiale og økonomiske konsekvenser.

Som helsefagarbeider er det viktig at du har kunnskaper om og kan forholde deg til ulike krisereaksjoner og være en støtte for både den som er syk, og for dens nærmeste. Reaksjonene på det å ha fått og det å ha en kreftdiagnose er individuelle både for pasienten selv og for de pårørende.