Parkinsons sykdom
I hjernen finnes mange forskjellige signalstoffer (transmittersubstanser) som beveger seg mellom nervecellene (nevronene) og overfører beskjeder fra ei celle til ei annen. Det finnes blant annet signalstoffer som gjør oss mer oppmerksomme og oppstemte, mens andre gjør oss roligere, trøtte og tilfredse.
Signalstoffet dopamin er involvert i mange funksjoner i hjernens belønnings- og motivasjonssystem. Ikke minst spiller dopamin en avgjørende rolle med hensyn til motorikk, altså kroppens og musklenes viljestyrte bevegelser.
Parkinsons sykdom oppstår når enkelte nerveceller i hjernen slutter å produsere nok dopamin.
Det er individuelt hvor raskt sykdommen utvikler seg. De motoriske symptomene viser seg først når cirka 60 prosent av de dopaminproduserende nervecellene er døde. Etter mellom fem og ti år med sykdommen blir symptomene mer tydelige.
Parkinsons sykdom inntreffer oftest i 60-årsalderen, men den kan også starte i yngre alder. Sykdommen er hyppigere hos menn enn hos kvinner.
Motoriske symptomer
Parkinsons sykdom vises ved en rekke typisk motoriske symptomer.
langsomme bevegelser eller stopp av bevegelser (bradykinesi eller akinesi). Det kan være vanskelig å komme i gang med en bevegelse. Gjøremål som tidligere var raskt unnagjort, tar lengre tid, som måltider og påkledning.
muskelstivhet (rigiditet). Ansiktet kan bli mimikkfattig fordi ansiktsmuskulaturen blir stiv. Naturlige bevegelsesmønster blir vanskelige, som å komme seg opp fra senga eller ut av en stol.
skjelvinger (tremor). Gjelder spesielt hendene, både når pasienten er stresset og avslappet. Skjelvinga kan også påvirke nakke, kjeve og hodet.
gå- og balanseproblemer (postural instabilitet). Pasienten kan i stående stilling svaie forover og bakover og miste balansen helt. Noen opplever også å stoppe midt i en bevegelse, uten mulighet til å ta neste skritt. Små, raske og subbende skritt er karakteristisk for ganglaget.
Ikke-motoriske symptomer
Parkinsons sykdom er også karakterisert ved en rekke ikke-motoriske symptomer, dels på grunn av nedsatt produksjon av dopamin. Disse er:
vannlatingssymptomer
forstoppelse
lavt blodtrykk
depresjon
angst
nedsatt luktesans
søvnforstyrrelser
nedsettelse av intellektuelle funksjoner
Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen på bakgrunn av symptomer og en fysisk undersøkelse. Blodprøver og bildediagnostikk av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.
Medikamentell behandling
I dag eksisterer det ingen behandling som helbreder sykdommen. Medikamentene som benyttes, øker mengden av signalstoffet dopamin i hjernen. Dette gir ofte god effekt på de motoriske symptomene. Ved oppstart av nye medisiner kan pasienten oppleve stor bedring. Etter hvert som sykdommen forverres, vil det gradvis oppstå behov for høyere doser, eller kombinasjon av flere legemidler for samme effekt. Over flere år er det vanlig å oppleve at symptomene likevel øker.
For å kunne fungere best mulig og leve godt med sykdommen er det viktig å ta medisinene til riktig tid og i rett dose. Det er viktig at den medisinske planen følges.
Dyp hjernestimulering
Selv med optimal medisinsk behandling vil noen pasienter med Parkinsons sykdom være såpass plaget at kirurgisk behandling er aktuelt. Behandlinga kalles dyp hjernestimulering. Ved å plassere elektroder som er tilkoblet et batteri, i hjernen, stimuleres spesifikke deler av hjernen med strøm slik at for eksempel skjelvinger opphører.
Når du som helsefagarbeider har ansvar for pasienter med Parkinsons sykdom – enten det er i stell, påkledning, ved måltider eller andre dagligdags gjøremål – er det viktig å vite at pasienter med Parkinsons sykdom trenger tid. Unngå derfor stress, og la pasienten gjøre mest mulig selv. Formen og funksjonsnivået kan variere fra dag til dag. Det er derfor lurt å planlegge aktivitet og medisininntak for å kunne gi best mulig hjelp.
Takt og musikk
Mange pasienter kan oppleve å fryse fast i en bestemt kroppsstilling, eksempel når man skal reise seg eller gå til badet. Da kan det hjelpe å si taktfaste stikkord som "ett–to, ett–to" til pasienten. Musikk på øret kan også hjelpe for å komme ut av den frosne tilstanden.
Trening
Du som helsefagarbeider må være bevisst på at mosjon og spesielt styrketrening virker gunstig på balanse og gangfunksjon. Forskning viser at pasienten må trene spesifikt og presse seg ut av komfortsonen for å ha god effekt av treningen. Som helsefagarbeider kan du bidra med motivasjon og påse at trening skjer regelmessig og utføres i tråd med treningsprogram utarbeidet av fysioterapeut.
Ernæring
Personer med Parkinsons sykdom kan ha økt behov for energi på grunn av muskelspenninger, skjelvinger og ufrivillige bevegelser. Parallelt kan de motoriske symptomene medføre utfordringer med inntak av mat og drikke ved at spising tar lang tid, svelgefunksjonen reduseres og at fordøyelsessystemet påvirkes.
Medisinene som benyttes for å redusere symptomene, kan gi bivirkninger som munntørrhet, mindre matlyst, kvalme og forstoppelse.
For å bøte på dette kan helsefagarbeidere legge forholdene til rette for pasienten ved hjelp av riktig hjelpemidler og valg av ernæring.
tilpass matens konsistens
benytt tungt bestikk med gode gripeskaft
fyll glass og kopper bare halvveis opp
benytt kopper og glass som er gode å holde i
bruk tallerken med kant
legg antiskliunderlag under tallerkenen
sørg for at pasienten har en god og oppreist sittestilling med stolen tett inntil bordet
Tett samarbeid mellom helsefagarbeider og ergoterapeut kan redusere eventuelle utfordringer med inntak av mat og drikke for pasienten.
Utfordringer til deg
Parkinsons sykdom er en kronisk sykdom som en person må lære seg å leve med. Hvordan tror du det er å få diagnosen Parkinsons sykdom?
Hvilket språk og begreper vi bruker, har betydning for hvordan vi oppfatter noe. Hva tenker du er forskjellen på "å ha Parkinson" og "å være en parkinsonpasient"?
Medikamentell behandling av Parkinsons sykdom kan gi noen bivirkninger, blant annet impulskontrollforstyrrelser, tvangsmessig atferd og hallusinasjoner. Hvorfor er det nødvendig at du som helsefagarbeider har kjennskap til bivirkninger av medisiner hos personer som har Parkinsons sykdom?
Guoskevaš sisdoallu
Nervesystemet er ett av to viktige kommunikasjonssystemer i kroppen vår og består av to deler: et sentralt system og et perifert system.