Noen ord med ch, chs og s+ch

• I fremmedord og lånord blir ch ofte uttalt som k, for eksempel i begynnelsen av et ord: Charakter (karakter), Chor (kor), Christentum (kristendom).
• Men hvis vokalen som følger etter ch er e eller i, uttales ch likevel som en ich-lyd: Chemie (kjemi), China (Kina).
• Veldig ofte kan du forutsi uttalen når du vet hvordan det tilsvarende norske ordet blir uttalt.
• I Sør-Tyskland og Østerrike uttales ch-lyden likevel som k i ord som Chemie, China osv.

• Bokstavkombinasjonen chs blir oftest uttalt ks: Lachs, Ochse. Også her er det nyttig å se på det tilsvarende norske ordet (laks, okse).
• Når s ikke er en del av selve ordet, men en del av endinga, får ch vanlig uttale: du machst, du kochst.

• Sch uttales vanligvis skj på tysk: Schuh, waschen.
• Men om et substantiv ender på -s og vi legger til endinga -chen, uttales s og ch hver for seg: Häuschen, Mäuschen.

Litt moro for språknerdene: Endinga -chen kaller vi med et faguttrykk for diminutivsuffiks. Ordet suffiks betyr "ending", det vil si noe vi hekter på i slutten av et ord. Ordet diminutiv kommer av latin diminuere, "forminske".