Ich-lyd og ach-lyd

Den tyske bokstavkombinasjonen ch står for to litt forskjellige lyder. Den kan uttales omtrent som kj i (standard) østnorsk kino, kjeft eller kjip, ganske langt framme i munnen. Da kalles den for ich-lyd.

Ch kan også uttales lenger bak i munnen: Prøv å si h, men lag ei trangere åpning bak i munnen og bruk mer luft, og prøv deg fram. Denne lyden kalles for ach-lyd.

PS: Ch og sch uttales aldri likt i tysk!

Du sier kanskje sjino, sjeft og sjip? Du skiller ikke mellom sj og kj i norsk? Det får du ikke gjøre i tysk: Her må sch og ch alltid uttales ulikt.

• Etter de mørke vokalene a, o, u og etter den mørke diftongen au uttaler vi ch med ach-lyd. De mørke vokalene uttales litt lenger bak i munnen, og da følger også ch-lyden etter.
• Ellers uttaler vi ch med ich-lyd.
• Vi uttaler ch som ich-lyd også etter konsonantene l, n og r: Milch, manche, durch.
• Endinga -chen (som betegner noe smått) uttales alltid med ich-lyd: Mäppchen, Weibchen, Häuschen.