Njuike sisdollui
Bargobihttá

Refleksjon og endringsvilje

Vi har alle en endringskompetanse. Vi endrer og tilpasser oss ut fra hvem vi møter, og situasjonene vi kommer i. Vi lærer noe nytt, og dermed skjer det en endring hos oss. Refleksjon er grunnlaget for å utvikle faglig bevissthet og gir oss mulighet til å vurdere og endre praksisen vår.

Refleksjon

I arbeid med mennesker er refleksjon nødvendig for å utvikle og forbedre egen praksis. Som fagarbeider må du hver dag vurdere de handlingene du utfører, og du må jobbe for å utvikle og bedre din egen kompetanse på bakgrunn av refleksjon.

  1. Lag et tankekart om begrepet refleksjon. Ta med stikkord om disse punktene:

    1. Hva betyr refleksjon?

    2. Hva gjør du når du reflekterer?

    3. Hvilken betydning har refleksjon i utdanningen din?

    4. Hvorfor er refleksjon viktig i arbeid med mennesker?

  2. Egen refleksjon.

    1. Hvordan kan du reflektere over og stille spørsmål ved din egen praksis?

    2. Velg deg en situasjon eller hendelse fra praksis du vil reflektere over. Beskriv situasjonen og hva du gjorde.

    3. Analyser situasjonen ved å stille refleksjonsspørsmål. Refleksjonsspørsmålene kan stilles enten før, i eller etter ei handling.

      • Hvorfor gjorde jeg det på denne måten?

      • Finnes det andre måter å forstå situasjonen på eller gjøre dette på?

      • Var dette den beste løsningen?

      • Hvorfor er denne måten bedre eller dårligere enn andre?

      • Er det noe jeg kunne gjort annerledes?

      • Hva er de faglige begrunnelsene mine for å gjøre det på denne måten?

      • Er det samsvar mellom kunnskapene jeg har, og det jeg har gjort?

      • Hva vil jeg gjøre dersom jeg kommer i en lignende situasjon igjen?

      • Hvordan kan handlingene mine endres som et resultat av refleksjonene mine?

      • Hva trenger jeg av informasjon, kunnskap og ferdigheter for å gjøre disse endringene?

  3. Refleksjon i gruppe. Gå sammen i ei lita gruppe.

    1. Beskriv en eller flere utfordring dere har opplevd i praksis, og fortell hvordan dere håndterte denne problemstillingen. Reflekter sammen.

      • Er det mulig å vurdere situasjonen annerledes?

      • Kan løsningen som er valgt, alltid brukes, eller ser dere andre alternativer?

      • Kan det finnes omstendigheter som gjør at dere kunne ha fraveket det faglige standpunktet deres?

    2. Oppfordre hverandre til å reflektere over egne handlinger og å begrunne handlingene.

      • Hvorfor gjorde du det på denne måten?

      • Hvordan påvirket du situasjonen?

      • Hva sier handlemåten din om din forståelse av makt i situasjonen?

    3. Drøft hvilke holdninger, etiske vurderinger og verdier som ligger bak handlingene.

Endringsvilje

I det profesjonelle arbeidet med mennesker er endring nødvendig fordi verden er i stadig endring, og vi må endre kompetansen vår i takt med disse endringene. Mange kan oppleve endringer som krevende, fordi det gjerne innebærer at vi må gjøre ting på nye måter og ta i bruk nye ferdigheter. Endringer kan derfor skape usikkerhet, og noen vil heller fortsette med den tryggheten som deres nåværende rolle og atferd representerer.

Oppgave 1. Hva er endringsvilje?

  1. Individuelt. Tenk over og skriv gjerne noen notater.

    • Hva er endringsvilje?

    • Hva vil det si å vise evne til endring i møte med ulike mennesker?

    • Hva er endringsvilje i praktiske handlinger?

    • Hva er endringsvilje på en arbeidsplass eller i en organisasjon?

  2. Jobb i par.

    • Diskuter og formuler en definisjon av begrepet endringsvilje.

    • Drøft hva det vil si å vise endringsvilje i jobben som fagarbeider.

    • Reflekter sammen over egne holdninger og atferd når det gjelder å vise endringsvilje i praksis.

  3. Diskuter i klassen.

  • Hva er endringsvilje?

  • Hva påvirker endringsviljen deres?

  • Bli enige om noen kriterier som definerer endringsvilje.

Oppgave 2. Caser om endringsvilje

Vurder endringsviljen til disse to elevene i praksis ut fra kriteriene dere har definert.

Sara hjelper til under måltidet

Sara jobber på SFO. Hun har fått ansvaret for å hjelpe Vidar, som har cerebral parese, og som spiser lite ved måltidene. Hun må etterpå rapportere hva han har spist, og hvor mye. Sara har ikke gitt praktisk støtte ved måltid tidligere og er usikker på hvordan hun gjør det. Hun føler et sterkt ubehag, og hun vil helst slippe å gjøre det.

Kasper, som er veilederen hennes, har observert at Sara samtaler lite med barna i flere situasjoner. Hun gjennomfører det praktiske arbeidet uten å gi informasjon eller snakke med barna underveis.

Kasper prøver derfor å veilede og motivere Sara til å samtale med barna. Han forteller at det å snakke med barna bidrar til å skape en god relasjon og bidrar til trygghet. Det å informere om hva som skjer, og hva de skal gjøre, gir også trygghet i situasjonen. Sara er ikke enig i dette. Hun mener hun smiler og svarer på spørsmål, gjør det praktiske arbeidet som er påkrevd, og at hun har gode relasjoner. Hun er ikke villig til å gjøre noen endringer, fordi det har fungert fint i alle tidligere situasjoner.

Lukas gjennomfører morgenstell

Lukas får ansvar for å gjennomføre hel kroppsvask i seng, munn- og tannstell og sengeskrift. Dette har han ikke gjort før, men han er nysgjerrig på hvordan det gjøres. Han leser seg opp på prosedyrene på stell i seng og sengeskift. Han finner fram utstyret han trenger. Så ber han Truls om å være med på stellet, fordi han vet at Truls har gjennomført dette mange ganger tidligere. Underveis stiller han mange spørsmål om stell når han blir usikker.

  1. Diskuter hvordan Sara kan jobbe med seg selv for å møte endringer på en annen måte.

  2. Diskuter Lukas' evne til å møte endringer i en arbeidshverdag.

  3. Sammenlign Lukas' og Saras endringsvilje. Hva tenker dere er forskjellen?

  4. Hva kreves det av endringsvilje for dere som fagarbeidere?

Oppgave 3. Endringsprosesser

Utrygghet, stress og frykt er normale reaksjoner på forandring og omstilling. For mennesker som har ekstra behov for stabilitet og trygghet, er det derfor viktig at vi bidrar til å redusere frykten for endringer og hjelper dem med å se muligheter. Uheldige måter å forholde seg til en uforutsigbar verden på må avlæres, og dette gjelder også for eksempel vedtatte endringer i organisering på arbeidsplassen.

  1. Finn ut hva endringsvilje betyr i arbeid med mennesker.

  2. Intervju lærere, elever eller medarbeidere på ulike institusjoner i helse- og oppvekstsektoren.

    • Hvordan opplever de endringer i hverdagen?

    • Hvordan forholder de seg til endringsprosesser som er styrt av andre, for eksempel av ledelsen?

    • Hva vil det si å være endringsvillig i hverdagen deres?

    • Hvor ofte må de være villige til å endre sin praksis i arbeidet med mennesker?

    • Hvilken betydning har medbestemmelse i endringsprosesser?

    • Hvordan ønsker de at andre skal hjelpe og støtte dem i en endringsprosess?

    Del funnene med resten av klassen.

  3. Diskuter i klassen: Hvorfor er det å ha endringsvilje en god egenskap i arbeid med mennesker?

Oppgave 4. Motivere andre til endring

I arbeidet med mennesker vil du komme i situasjoner der du skal hjelpe andre til å gjøre endringer i livet sitt. Det kan for eksempel være situasjoner der endring av kosthold eller livsstil er nødvendig for å skape bedre helse. Hvordan vil du motivere og veilede til endringer i slike situasjoner?

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Å skape gode relasjoner

Væremåten din og din evne til å vise empati og handle empatisk og anerkjennende har betydning for det å utvikle en god relasjon.

Fágaávdnasat
Veiledning

Veiledning er en målrettet samtale som skal skape refleksjon. Den som får veiledning, får på denne måten mulighet til å finne sine egne svar og løsninger.