Fortelleteknikker i skriftlig arbeid

Hver tekstsjanger har sin egen verktøykasse med fortelleteknikker og språklige virkemidler. En journalist og en medarbeider i reklamebransjen jobber med tekst på ulik måte.

En fortelling kan være oppdiktet (fiksjon) eller handle om noe som faktisk skjer eller har skjedd (fakta). Fortelleren er viktig for måten vi oppfatter en historie på. Han eller hun organiserer stoffet og lar oss se det som hender fra bestemte synsvinkler.

Fortelleren kan være usynlig eller til stede som en tydelig stemme i fortellingen. En nyhetsartikkel er en objektiv tekst der fortelleren er usynlig, men i et kåseri eller en kommentar er fortellerstemmen tydelig til stede. Slike tekster kaller vi derfor subjektive.

Hvilken fortelleteknikk en skribent bruker, er avhengig av hva formålet med teksten er, og hvilken kanal den skal distribueres gjennom.

• Et appellativt medieuttrykk har først og fremst som formål å overbevise oss om noe.
• Et ekspressivt medieuttrykk har først og fremst som formål å vekke følelser og/eller uttrykke meninger.
• Et informativt medieuttrykk har først og fremst som formål å formidle informasjon.

En nyhetsmelding er en informativ tekst som er basert på fakta, men en nyhetsmelding på radio er utformet litt forskjellig fra en tilsvarende nyhetsmelding i ei avis. Avismeldingen kan vi lese om igjen så mange ganger vi vil, mens meldinger på radio bør være så enkelt og klart formulert at alle der og da oppfatter hva det dreier seg om.

Reklamens hensikt er å overbevise oss om noe. En reklame i ei avis eller på en plakat må være utformet slik at den umiddelbart fanger oppmerksomheten vår. Den skriftlige teksten i en reklame opptrer gjerne sammen med ett eller flere visuelle elementer. Reklametekster er derfor gjerne korte og fyndige. Reklamer kan spille på fiktive historier som vi kan identifisere oss med, eller de kan være rent faktabaserte.

I et debattinnlegg eller en kommentar ønsker skribenten å gi uttrykk for egne meninger. Forfatteren presenterer ett eller flere synspunkter og underbygger disse med argumenter og eksempler. Slike tekster kan være saklige, men også preget av sterke følelser. I ekspressive tekster er forfatteren gjerne synlig og henvender seg direkte til leseren eller lytteren.

Ei barnebok er skrevet på en annen måte enn ei bok som henvender seg til voksne. Når Aftenposten Junior eller NRK Super presenterer saker i nyhetsbildet, bruker de enkle setninger og ord og uttrykk som barn kan forstå. Tenåringer som ser TV-serien Skam, er godt kjent med ord som "hooke" og "ditche". Bruk av slike ord er et signal om at serien er rettet mot ungdom og handler om deres liv, men slike ungdommelige uttrykk kan være nærmest uforståelige for folk over femti.

Før du begynner å skrive, må du derfor tenke nøye gjennom hvem du skriver for, og hvordan du kan forme teksten din slik at den kommuniserer med mottakerne.

De fleste fortellinger har en begynnelse, en hoveddel og en slutt. Noen fortellinger er kronologiske. Da fortelles alt i den rekkefølgen det skjer, men fortellingen kan også bevege seg fram og tilbake i tid.

En god fortelling er utformet slik at den trigger mottakeren til å videreføre fortellingen i sitt eget hode. En god tekst trenger derfor ikke å si alt. Det er spesielt viktig å huske på når du jobber med reklame.

Titler og ingresser

En avistekst består gjerne av en tittel, en ingress og en brødtekst. Brødteksten kan være delt i avsnitt med egne mellomtitler. I en nyhetsartikkel gir tittelen og ingressen leserne en oversikt over hva saken handler om. Bilder og måten bildetekstene er utformet på, understreker ofte vinklingen i saken. Mange leser bare titler, ingresser og bildetekster når de blar gjennom avisa eller skroller gjennom nettavisa.

I subjektive tekster som kommentarer og blogger, utformes titler og ingresser på en annen måte.