Gode overskrifter
Klikkjournalistikk er en betegnelse som brukes i dagligtale når overskrifter er utformet slik at folk får lyst til å klikke på oppslag i ei nettavis. Her er et eksempel fra Nationen: "En av tre bønder sier de har sex minst én gang per dag" (Brøndbo, 2019).
Humorprogrammet Underholdningsavdelingen på NRK harselerer med overskrifter som bare har som formål å få folk til å klikke på en sak i ei nettavis. Se episode 2 av NRKs Underholdningsavdelingen. Klippet starter på cirka 34:10.
I dag formidles mye informasjon via internett, og det er fristende å tenke at en god overskrift lar seg måle i antall klikk. Men hensikten med en overskrift bør ikke bare være å få mange klikk på en sak. Leserne går fort lei av "lureoverskrifter".
Overskrifter bør utformes slik at leseren skjønner hva det handler om. En god overskrift er en overskrift som får brukerne til å klikke på saker som virkelig angår dem.
- Overskrifter bør være meningsbærende.
- Overskrifter bør være tilstrekkelig presise.
- Overskrifter bør skape interesse og nysgjerrighet.
Tabloide nettaviser som VG og Dagbladet bruker gjerne korte overskrifter som ikke inneholder mer enn fem ord. Til sammenlikning bruker Aftenposten ofte lengre og mer presise overskrifter.
Eksempler på overskrifter med fem ord
"Slik får du drømmebilen billigere" (Korsvoll, 2022)
"Her går det skikkelig galt" (Dagbladet, 2021)
"Slik kommer Norge til EM" (Hansen, 2023)
Eksempler på utdypende overskrift
"De skyter, sprenger og selger stoff. Men narkotika er ikke lenger deres viktigste inntektskilde." (Moe, 2023)
Nettavisene bruker mange triks for å fange lesernes oppmerksomhet når de lager overskrifter:
- triggerord som spiller på sex og død: "Kristen buktaler planla pedofilt kannibaldrap" (Bore, 2012)
- teasere: "Druknet i katteskål" (NTB, 2001)
- direkte henvendelse: "Slik blir du en super-elsker" (Langset, 2004)
- bruk av tall ("Ti gode grunner til at …")
- bruk av "hvordan" eller "slik": "Slik blir du kvitt hudormer" (Rødahl, 2022)
overdrivelser og ordspill: "Vannsalget går i vasken" (E24, 2009)
- bevisst bruk av nøkkelord som mange søker på: "Britney Spears skremmer villsvin" (VG Nett, 2003)
- grafiske triks som framhever noen av ordene
En yrkesbetegnelse kan brukes som et triggerord i en overskrift. For eksempel skjedde det en episode i USA der en mann plasserte sønnene på taket og var klar for å dytte dem utfor. Overskriften "Mann plasserte sønnene på taket" er ikke direkte pirrende. Men dersom man bruker yrkestittelen til mannen, blir overskriften straks mer interessant: "Erkebiskop plasserte sønnene på taket" (Tommelstad, 2009b). Effekten er enda sterkere dersom man både bruke yrkestittel og framhever drapsmetoden: "Amerikansk TV-sjef halshugget kona" (Tommelstad, 2009a).
Mange overskrifter inneholder ulike former for ordspill eller alliterasjoner (bokstavrim), for eksempel "Tilbudt tusenlapp for truser" (Andersen, 2009).
Til ettertanke
Overdrivelser og triggerord kan pirre nysgjerrigheten, men kan også slå tilbake hvis leserne synes overskriften er smakløs eller platt.
Hvordan reagerer du på at noen journalister bruker begrepene "holocaust" eller "massakre" om et nederlag på fotballbanen?