Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Mediepåvirkning og mediepanikk

Bargobihttá

Former mediene identiteten din?

I hvilken grad er fjernsynsunderholdning og dataspill med på å forme oss som individer og sette standard for det vi mener er moralsk akseptabelt?
Lar ungdom seg virkelig påvirke av «virkelighets-serier»? Vi har spurt medieviter Elise Seip Tønnessen, kjønnsforsker Jørgen Lorentzen, og noen unge seere. Video: Terranova Media / CC BY-NC-SA 4.0

er en betegnelse på teorier som handler om hvordan mediene over tid kan påvirke og endre holdningene våre gjennom måten de framstiller verden på.

Se først undervisningsvideoen om mediepåvirkning. Jobb deretter med en eller flere av oppgavene nedenfor med utgangspunkt i det du har lært om identitet og mediepåvirkning.

Oppgave 1: Drøftingsoppgave

Reality-serien Paradise Hotel har blitt sendt sammenhengende på TV3 siden 2009. Programmet er en norsk versjon av et amerikansk TV-konsept med samme navn. Noen mener at serien står for et kvinnediskriminerende kjønnsrollemønster, og at de egoistiske deltakerne er dårlige rollemodeller for ungdom. Andre hevder at Paradise Hotel er en ufarlig drømmefabrikk, og at det er positivt at serien flytter på moralske grenser.

Bruk argumentasjonslista til å drøfte påstanden:

  • Paradise Hotel er en ufarlig drømmefabrikk.

Drøftingen kan gjøres muntlig i en diskusjon i klassen eller i en skriftlig oppgave.

Reflekter i etterkant:

  • Har du begrunnet standpunktene dine på en måte som viser at du kjenner til ulike teorier om mediepåvirkning?
  • Har du brukt begreper fra medieteorien på riktig måte i drøftingen din?

Oppgave 2: Gjennomfør et rollespill

Del klassen inn i grupper på tre. I hver gruppe får én elev rollen som pessimist, én får rollen som optimist, og én får rollen som dommer.

  1. Ta utgangspunkt i et dataspill eller en film/TV-serie som alle i gruppa kjenner til, og som noen har hevdet kan være skadelig for barn og unge.
  2. Pessimisten og optimisten snakker sammen i inntil 10 minutter om hvordan og i hvilken grad spillet eller serien kan påvirke identitetsutviklingen til barn og unge, i lys av ulike påvirkningsteorier.
  3. Dommeren bruker deretter 5 minutter på å oppsummere synspunktene som har kommet fram i samtalen.

I Verktøykassa i NDLA finner dere en grundigere beskrivelse av rollespillet om pessimisten, optimisten og dommeren under emnet «Idéutvikling og kreative metoder».

Oppgave 3: Lag et portrettintervju

Intervju en voksen person om en film- eller fjernsynsopplevelse i barndommen eller ungdommen som vedkommende selv mener har betydd mye for tankene og holdningene han eller hun har i dag. Spør også om hva det var som gjorde at han eller hun ble påvirket av nettopp denne opplevelsen.

  1. Bruk opptaksfunksjon på mobiltelefonen til å gjøre et lydopptak av intervjuet, og ta flere bilder med mobilen som illustrerer det intervjuet handler om.
  2. Lag et skriftlig portrettintervju. Finn en passende tittel og ingress, og velg ut bildene du vil bruke.
  3. Skriv ut intervjuet, og heng det opp sammen med andre intervjuer på en veggavis i klasserommet. NB! Husk at intervjuobjektet ditt må samtykke i at intervjuet brukes på denne måten.
  4. Gjennomfør en klassesamtale om identitet og mediepåvirkning med bakgrunn i det intervjuobjektene forteller. Her er noen stikkord til hva dere kan snakke om:
  • Hva slags medieopplevelser er det som har påvirket intervjuobjektene mest?
  • Hvorfor tror dere nettopp disse opplevelsene har satt varige spor?
  • Var det noe dere ble overrasket over?
  • Blir dere påvirket av de samme medieopplevelsene som de dere intervjuet? Eller er det helt andre ting som påvirker unge i dag?

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Reality-TV

Deltakerne i realityseriene opptrer som seg selv, ikke som fiktive personer. Konflikter er avgjørende for å skape spenning i seriene.