Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Samisk film som kulturuttrykk

Filmer laget av samiske filmskapere kan ha stor betydning som kulturuttrykk i samfunnet. Filmene fortelles ut fra et samisk perspektiv og ikke slik storsamfunnet ser på det "typisk samiske".

Den samiske filmbølgen – blikket innenfra

Filmer laget av samiske filmskapere gir et "innenfra"-blikk på den samiske kulturen. Filmene kan bidra til å skape gjenkjenning og til å gjøre samholdet blant den samiske befolkningen sterkere. De kan også være med på å videreformidle fortellinger og historier som er sentrale i den samiske kulturen.

I et intervju med Aftenposten beskriver direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Anne Lajla Utsi, hva hun mener er viktig med det som i artikkelen omtales som "den samiske filmbølgen":

Samisk film er ikke bare underholdning. Nå tar vi tilbake retten til å definere vår virkelighet med fiksjon og dokumentar i en digital tidsalder (Aftenposten.no, 2015).

Samisk film som kulturuttrykk i samfunnet

Historisk sett har samene, som en rekke andre urfolk, vært utsatt for ulike former for overgrep og undertrykking i statlig regi. Fordomsfulle og stereotypiske oppfatninger av hva det vil si å være same er også til stede i dag. Samiske filmer er et viktig kulturuttrykk, fordi de har potensial til å styrke storsamfunnets forståelse for samenes kultur og historie.

Film er et sterkt medium som kan kommunisere direkte med publikums følelser. På denne måten kan samiske filmer lære oss sider ved den samiske kulturen som det kanskje kunne vært vanskeligere å forstå gjennom å lese en mer tradisjonell tekst.

Noen samiske filmer tar opp vanskelige temaer, som undertrykking og fornektelse. Sameblod tar oss med tilbake til Sverige på 1930-tallet, og vi får et innblikk i hvordan storsamfunnet behandlet samene på denne tiden. Rasisme og diskriminering var en del av hverdagen.

Det finnes flere kamper samene har måttet kjempe som er festet til lerretet – slik som retten til å beholde eget språk og egen kultur, egne landområder eller tradisjonelle levemåter. Et eksempel her er Kautokeino-opprøret, som handler om opptakten til det samiske opprøret i Kautokeino i 1852.

Dagligliv og ungdomskultur skildres også i flere samiske filmer – slik som i kortfilmen Hilbes biigá. Her møter vi femten år gamle Máigon og hennes beste venninne Ánne-Sire.

Sagn, historier og mytiske fortellinger er en viktig del av samisk fortellertradisjon. Dette gjenspeiles i det samiske filmuttrykket. Animasjonsfilmen Saiva er eksempel på en film som bygger på en mytisk fortelling.

Samiske fremstillinger i Hollywood-film

Da Disney skulle lage Frost 2, fikk de hjelp fra et eget samisk ekspertråd. Store deler av handlingen i animasjonsfilmen er lagt til samiske omgivelser. Disney ønsket å forsikre seg om at fremstillingen av det samiske – av både natur, folk og kultur – ble gjort på en mest mulig troverdig måte.

Filmen inneholder blant annet tradisjonell joik, reinsdyr og samiske klesdrakter. Det er også laget en egen versjon av filmen med samisk tale.

Kilder

Boine Verstad, A. (2019, 4. oktober). Disney reiste til Sápmi for å få hjelp med storfilm. Hentet 6. desember, 2019, fra https://www.nrk.no/sapmi/disney-reiste-til-sapmi-for-a-fa-hjelp-med-storfilm-1.14720223

Furuly, J. G. (2015, 9. august). Nå er den samiske filmbølgen her. Hentet 6. desember, 2019, fra https://www.aftenposten.no/kultur/i/jmRw/naa-er-den-samiske-filmboelgen-her

Rushprint. (2019, 26.november). ”Ailo” og ”Frost” bringer nordområdene til verden. Hentet 6. desember, 2019, fra https://rushprint.no/2019/11/ailo-og-frost-bringer-nordomradene-til-verden/