Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Rollemodell

På alle arenaer hvor barn og unge ferdes, møter de voksne som er rollemodeller. Som profesjonell barne- og ungdomsarbeider er det viktig å være klar over hva som ligger i begrepet rollemodell, og hva som kreves for å bli en god rollemodell.

Ordet rolle viser til den oppgaven du har fått, og modell betyr forbilde. Det betyr at du som barne- og ungdomsarbeider er et forbilde med gitte oppgaver.

Som barne- og ungdomsarbeider må du være bevisst din egen rolle. Du er en voksenperson barna møter i sin hverdag. Barna vil se hva du gjør, og ta etter dette. Derfor er det viktig at du er bevisst holdningene og verdiene dine og væremåten din. Barn gjør som du gjør, ikke som du sier.

Det er derfor viktig å reflektere over hva slags rollemodell du ønsker å være. Du må tenke over det du gjør i hverdagen og vurdere nøye de verdiene og holdningene du ønsker å fremme når du er sammen med barn og unge. Hvis barn og unge har vokst opp med rollemodeller som har vært snille, vennlige og hjelpsomme, er sjansen større for at de selv blir snille, vennlige og hjelpsomme.

Hva kjennetegner en god rollemodell?

En god rollemodell handler i tråd med regelverk og verdier som er satt for yrket. Du må blant annet være tydelig når det gjelder mellommenneskelige verdier som likestilling, likeverd og respekt for andre.

Som profesjonell barne- og ungdomsarbeider må du tenke på det følgende:

Inngå i positive og sensitive samspill

Det handler om å se barn og unge innenfra og vise forståelse for deres behov, følelser, ønsker og atferd. Det betyr at du må forstå at barn og unge handler ut fra sitt eget perspektiv, og at det ikke alltid er like lett for oss voksne å forstå det ut fra vår synsvinkel. Oppgaven din blir dermed å vise at du forstår barn og unges følelser og atferd som et uttrykk for deres indre liv. Dette kalles på fagspråket mentalisering.

Kunne vise empati

Å være empatisk i møte med barn og unge handler om at du gjenkjenner de følelsene de har. Oppgaven din er å forstå og leve deg inn i reaksjonene og følelsene til den unge, og ut fra det vise empati.

Vise anerkjennelse

Å anerkjenne betyr at du skal forstå og erkjenne barnets behov, opplevelser og følelser. Du skal anerkjenne barnets væremåte og la barnet selv få lov til å eie sine egne følelser, behov og opplevelser.

Lytte og se

Det handler om å se og lytte til barn og unge som et subjekt i sitt eget liv. Du må anerkjenne at de er personer som også kan se seg selv som individer. Det gjør du ved å lytte, stille åpne spørsmål og få til dialog om tankene og følelsene deres.

Skape tillit og trygghet

Tillit handler om at barn og unge har en tro på at du vil dem vel. Væremåten din må være slik at barnet får tillit til deg. Tillit er selve grunnmuren for at barnet skal føle seg trygt. Det handler om at du må være til å stole på, holde ord, være forutsigbar og vise at du vil barnet/unge det beste.

Sette grenser

Barn og unge trenger alders- og modenhetstilpassede grenser. Det betyr at du reflekterer over hva slags grenser det bør være, og hvordan du kan sette klare og tydelige grenser for dem. Det er viktig for barnet å vite hva de får lov til, og hva de ikke får lov til. Grensesetting skjer med vennlig bestemthet og kjærlighet.

Vise godhet og kjærlighet

Barn og unge skal oppleve et miljø preget av varme og kjærlighet. Du må bevisst jobbe alle barna inn i hjertet ditt, bli glad i dem og vise det med hele deg. Det gjør du ved å være bevisst barnas behov, lese følelsene deres og anerkjenne dem som de er.

Kommunisere tydelig

Kommunikasjon handler om det som skjer mellom mennesker når vi møtes. Det betyr at du må være bevisst på at det du sier med ord (verbalt) stemmer overens med det du viser med kroppen (ikke-verbalt). Utydelig kommunikasjon skaper usikkerhet og mindre trygghet.

Veilede

Du vil møte barn og unge som ønsker og trenger veiledning. Veiledning handler om en målrettet samtale der barnet eller den unge får mulighet til å finne sine egne svar og løsninger. Oppgaven din blir derfor å skape en samtale hvor barn og unge utvikler forståelse, ansvarsfølelse og gode holdninger slik at de blir i stand til å ta riktige avgjørelser for seg selv. På den måten er du med på å styrke selvfølelsen deres og troen på egne ressurser.

Skape mestring og motivasjon

Alt arbeid med barn og unge skal fremme mestring og motivasjon. Du skal tilrettelegge for aktiviteter og lek som skaper mestringsopplevelser. Når barn og unge opplever mestring, øker motivasjonen. Barn skal ikke presses til noe de ikke mestrer, så la dem i størst mulig grad få leke og utvikle seg på sine egne premisser.

Skape humor og glede

Du som jobber med barn og unge, må også stimulere til gledes- og humørfylte aktiviteter. Din oppgave blir å oppfordre til og gjennomføre aktiviteter som gir følelsen av glede og det å ha det moro sammen. Smil og latter som barn, unge og voksne deler i et fellesskap, skaper tilhørighet, tillit og glede og er godt for den psykiske helsa vår.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke verdier og holdninger ønsker du å vise når du er sammen med barn og unge?
  2. Hvilken ferdigheter har du som du tenker er din styrke i møte med barn og unge?
  3. Tenk på en voksenperson som du har opplevd var en god rollemodell for deg.

    1. Hva gjorde denne personen?
    2. Hva fikk denne personen deg til å føle om deg selv?

Kilder

Fallmyr, Ø. (2017). Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen. Universitetsforlaget.

Vetland, B. E. & Aase, K. (2018). Kjenn deg selv som lærer utnytt ditt potensial. Gyldendal Akademisk.

Guoskevaš sisdoallu