Maslows behovspyramide

Abraham Maslow (1908–1970) mente at mennesket er aktivt og handlende, har en fri vilje og har behov for åndelig vekst. Han utarbeidet en teori for å forklare de grunnleggende behovene vi mennesker har. Dette er behov som Maslow mente er gyldige i ulike situasjoner, og som kan forklare fellestrekk ved menneskers atferd.

Maslows teori kan derfor ikke brukes til å forklare spesifikke handlinger i konkrete situasjoner, men den kan gi oss en forståelse av hvilke grunnleggende behov vi mennesker har, og motivasjonen vår til å få disse behovene tilfredsstilt.

Maslow skiller mellom to hovedtyper behov: mangelbehov og vekstbehov. Han stiller opp de grunnleggende behovene våre i et behovshierarki som ofte framstilles i form av en pyramide. Nederst i pyramiden finner vi mangelbehov. Det er behovene vi må dekke for å overleve, bli tilfredsstilt og ha det bra. Øverst i pyramiden finner vi vekstbehov.

Mangelbehov

Mangelbehovene består av fire grupper behov: fysiologiske behov, behov for sikkerhet og trygghet, behov for tilhørighet og kjærlighet og behov for å bli verdsatt og for å verdsette seg selv. Dersom vi ikke får tilfredsstilt disse mangelbehovene, vil det påvirke det fysiske og psykiske velværet vårt. Vi vil derfor være motivert for og ha oppmerksomheten vår rettet mot å få tilfredsstilt mangelbehovene.

Vekstbehov

Når mangelbehovene er tilfredsstilt, fører det til at motivasjonen knyttet til disse behovene avtar, og vekstbehovene blir mer framtredende. Vi får behov for å gjøre ting, utforske, få innsikt i verden rundt oss, føle oss nyttige og behov for å gjøre noe for andre. Vi får da behov for å kunne utvikle våre talenter, kunnskaper og ferdigheter. Dermed beveger vi oss oppover i pyramiden, til det Maslow kaller vekstbehov.

Vekstbehov inkluderer behov for kunnskap og forståelse, estetiske behov og behov for selvaktualisering (å utvikle mulighetene sine). I motsetning til mangelbehovene kan vekstbehovene aldri bli helt tilfredsstilt. Det er slik at jo mer kunnskap vi får, desto sterkere føles behovet for å få mer kunnskap og mulighet til selvutfoldelse.

Fysiologiske behov

Fysiologiske behov eller sterke kroppslige behov omfatter behov for mat, drikke, oksygen, søvn og hvile og beskyttelse mot vær og vind.

Små barn, syke eller personer med nedsatt funksjonsevne kan være avhengige av at andre bidrar til å tilfredsstille de fysiologiske behovene deres for mat, stell og søvn.

Behov for sikkerhet og trygghet

Behov for sikkerhet og trygghet omfatter behov for forutsigbarhet, orden, struktur og personlig trygghet. Det inkluderer både fysisk og mellommenneskelig trygghet. Vi trenger beskyttelse mot farer som kan medføre ulykke og skade. Vi trenger også å føle oss trygge og oppleve at vi kan stole på de menneskene vi er sammen med. Dersom vi opplever at vi ikke er trygge i det miljøet vi er i, vil vi ha tankene rettet mot det vi opplever som utrygt.

Dersom vi er redde for at vennene våre skal le og gjøre narr av oss når vi skal presentere noe i klassen, vil vi legge strategier for å unngå dette, og oppmerksomheten vil være rettet mot utryggheten vår i stedet for mot presentasjonen vi skal holde. Dersom barn for eksempel ikke kan forutsi de voksnes reaksjoner på det de gjør, vil det også skape en utrygghet som kan dominere barnets oppmerksomhet.

Behov for tilhørighet og kjærlighet

Behovet for tilhørighet og kjærlighet kalles også sosiale behov. Vi har behov for å føle nærhet til andre mennesker, være integrert og medregnet i det samfunnet eller gruppa vi tilhører. Det handler om å gi og motta omsorg og å føle seg akseptert av miljøet. Vi har et behov for å bli likt, respektert og verdsatt.

Barn som møter varme og omsorgsfulle voksne, har ofte større motivasjon og engasjement til å utføre ulike aktiviteter. Hvis barn opplever at voksne viser liten interesse og engasjement, kan de miste interessen for aktiviteten. Gode relasjoner mellom voksne og barn bidrar positivt til barnas motivasjon og engasjement.

Behov for anerkjennelse, positiv selvoppfatning og selvrespekt

For å tilfredsstille disse behovene må vi få oppleve mestring og at det vi gjør, blir anerkjent. Vi har også behov for å bli anerkjent som den personen vi er, uavhengig av hvor godt vi presterer.

Disse behovene viser oss at det er nær sammenheng mellom selvoppfatningen og motivasjonen vår. Anerkjennelse påvirker hvordan du har det, oppfører deg og presterer. Det har også betydning for hvordan du ser på deg selv (selvfølelse), og det kan gi deg tro på egen mestring (selvtillit).

Føler barnet seg anerkjent av voksne, kan det bidra positivt for motivasjon og engasjement. Motsatt kan barn som ikke opplever seg anerkjent, og som møter oppgaver de ikke mestrer, ha mindre motivasjon.

Behov for selvrealisering

Når de grunnleggende mangelbehovene er tilfredsstilt, vil nysgjerrigheten, utforskertrangen og skapergleden bli vekket. Vi får et behov for å utvikle potensialet vårt og kunnskapene og ferdighetene våre. Dette gir grunnlag for ny vekst og utvikling.

Hos barn og unge handler det om at når mangelbehovene er tilfredsstilt, kan de trygt utforske verden. De opplever å ha energi, overskudd og selvtillit til å utforske og gjøre nye erfaringer som gir ny kunnskap og ferdigheter.

Mange har kritisert Maslows modell. Noen studier viser at selv om de grunnleggende behovene våre ikke er ivaretatt, vil behovet for selvrealisering og anerkjennelse likevel være viktig. Vi vil også rangere behovene ulikt. For noen kan sikkerhet knyttet til det fysiske miljøet være viktigst, mens for andre kan behovet for tilhørighet være viktigst.

Selv om Maslows teori er kritisert, gir den oss viktige perspektiver på hvordan ulike behov påvirker motivasjonen og atferden vår.

Det er viktig at vi som jobber med barn og unge, forstår at det å tilfredsstille mangelbehovene er en viktig forutsetning for vekst og utvikling. I hverdagen har vi et ansvar for at barn og unge får dekket behovet sitt for stabilt og riktig kosthold og sørge for at det er balanse mellom aktivitet og hvile, og at de opplever miljøet som trygt og sikkert. I tillegg må vi sørge for at de opplever god omsorg og føler seg anerkjent og respektert.

Vi må tilrettelegge for varierte utfordringer som er tilpasset barnas forutsetninger og ressurser, slik at de opplever å lykkes med det de gjør. Dette vil bidra til at vi skaper et trygt og godt miljø for barn og unge, der de får dekket sine mangelbehov og får lyst til eller er motivert til å utforske og tilfredsstille vekstbehovene sine.

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2014). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring (2. utg.). Universitetsforlaget.