Hvorfor er omsorg viktig?

FNs barnekonvensjon understreker at barn skal sikres beskyttelse og omsorg. Det er en rettighet alle barn har. Ifølge lovverket i barnehage og skole/SFO skal barnas behov for omsorg ivaretas i hverdagen.

En barne- og ungdomsarbeider har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn og unge. For å handle omsorgsfullt må du være bevisst ditt etiske og verdimessige ståsted samt ha et kritisk blikk mot egen praksis.

Å være omsorgsfull krever at du er oppmerksom og åpen overfor hvert enkelt barn og det unike i situasjonene og i gruppen. Du skal bidra til å skape omsorgsfulle relasjoner som er preget av nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.

Fysisk beskyttelse

Mennesket er en art som ikke overlever hvis vi ikke får hjelp til å dekke våre fysiske behov. Spedbarn klarer seg ikke alene. Små barn trenger hjelp fra andre for å få dekket behovet for mat, søvn og hygiene. For å overleve trenger de at andre sikrer omgivelsene og beskytter dem mot farer.

Grunnleggende sett handler omsorg om fysisk trygghet og overlevelse, men de senere årene har utviklingspsykologien vist oss at omsorg går langt over den fysiske tryggheten.

Sosial og følelsesmessig utvikling

Barn trenger nærhet til trygge voksne. Denne nærheten er avgjørende for den psykologiske utviklingen hos barnet. Den har betydning for hvordan barnet oppfatter seg selv, og hvordan det møter verden som et sosialt individ.

Nyere hjerneforskning peker på at kjærlighet er nødvendig for normal funksjon hos små barn og for gode opplevelser gjennom livet. Kjærlighet og omsorg stimulerer hjernens utvikling.

Barn søker etter nærhet og kontakt med betydningsfulle voksne, spesielt i situasjoner der de er redde, trøtte eller syke. Dette er et biologisk behov vi mennesker har. Barn knytter seg til omsorgspersonene sine og utvikler seg i denne relasjonen. Barnets følelsesmessige og sosiale evner utvikler seg når barnet får knytte seg til stabile og trygge voksne som reagerer sensitivt på barnets behov.

Forskning har vist at uten kontakt med sensitive og omsorgsfulle voksne vil ikke spedbarnets hjerne utvikle seg normalt, selv om det får mat og blir holdt fysisk i live. Uten gode, nære relasjoner får barnet ingen god følelsesmessig utvikling.

Opplevelsen av at en omsorgsfull voksen passer på, hjelper til og bryr seg, gjør at barnet skaper en forståelse av hvem det er, hvilken verdi det har, og hvordan det kan være sammen med andre.

Selvfølelse og psykisk helse

I relasjonen med omsorgspersonene danner barnet en oppfatning av seg selv. Hvordan omsorgspersonene møter barnet og utøver omsorg har dermed mye å si for utviklingen av hvordan barnet ser på seg selv – barnets selvfølelse.

Selvfølelse kan beskrives som den verdien du ser i deg selv slik du er, hvor glad du er i deg selv. God selvfølelse bidrar til at barnet er trygg på at det er elsket og er god nok som det er.

Å bli sett, forstått og anerkjent av en voksen som er oppriktig nysgjerrig og innstilt på å forstå, gjør at barnet vil føle seg trygg og verdifull. Å føle seg verdifull og ønsket får betydning for barnets psykiske helse.

Trygghet

Barn har to grunnleggende behov, det er å utforske verden og det er å ha et sted å hente trøst, beskyttelse og få omsorg.

Følelsen av at omsorgspersonen er der uansett, både når barnet trenger trøst og omsorg og når det trenger støtte i utforsking og lek, har mye å si for barnets følelse av trygghet. Tryggheten bidrar til at barnet får en ro inni seg slik at det klarer å være nysgjerrige på verden. Barnet vet at de voksne er der også hvis det skulle trenge hjelp eller beskyttelse. Det tør da å utforske omgivelsene. Når barnet utforsker omgivelsene og deltar i lek og aktivitet, bidrar det til læring og utvikling.

Når barnet opplever trygghet, klarer de å formidle følelsene og behovene sine på en direkte måte. De har erfart at omsorgspersonene er innstilt på å forstå dem og gi dem respekt. Samtidig har de erfart at de voksne tar ledelsen og har forventninger til barnet. Det gjør at barnet har en god balanse mellom avhengighet og selvstendighet i forholdet til omsorgspersonene. De søker omsorgspersonen for å få hjelp, men utforsker også fritt og selvstendig når de føler seg trygge.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Kommuneforlaget.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2017). Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Kommuneforlaget.

Tholin, K. R. (2014). Den betydningsfulle omsorgen. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 219–233). Fagbokforlaget.