Lauvtrær
Lauvskog utgjør omtrent 20 prosent av all skogen i Norge. Vi har ulike typer lauvskog:
- Edellauvskog med varmekjære arter finnes i sør.
- Bjørkeskoger med innslag av mer hardføre arter som rogn, osp og selje er vanlig lenger nord.
- Fjellbjørkeskogen vokser i fjellet opp mot tregrensa.
Mange av lauvtreslaga vi har i Norge, er regnet som pionerarter. Det vil si at de er tidlig ute med å etablere seg på steder hvor det for eksempel har vært hogst, skogbrann, ras, stormfelling, beiteområder eller dyrkamark som ikke lenger er i bruk. Felles for mange av pionerartene er at de er lyskrevende. Det vil si at de trenger mye lys for å kunne vokse. Noen få arter tåler mer skygge og kan vokse selv om andre, større trær skygger for.
Noen av lauvtreartene har hann- og hunnblomster som sitter på hvert sitt tre. Dette kaller vi særbu. Når han- og hunnblomster sitter på samme tre, kaller vi det sambu. Lauvtrær formerer seg på ulike måter. Pollen spres med vind og insekter, men mange arter har også vegetativ formering ved hjelp av rotskudd eller stubbeskudd. Frøa, i form av bær eller frukt, spres av vind, fugler eller andre dyr.
Undersøk
Hvilke typer lauvskog finnes der du bor? Hvilke arter av trær vokser der, og hvilke planter vokser i skogbunnen?
Huskelappen
Omtrent 20 prosent av skogen i Norge er lauvskog.
Pionerart – art som slår seg ned der det er få arter fra før.
Ulike typer lauvskog:
- edellauvskog
- bjørkeskog
- fjellbjørkeskog
Særbu: han- og hunblomster på forskjellige trær
Sambu: han- og hunblomster på samme tre
Vegetativ formering: rot- eller stubbeskudd
Vegetativ = ukjønna
Guoskevaš sisdoallu
I denne oppgaven skal du prøve å finne krysninger (hybrider) mellom de to bjørkeartene som er vanlige i fjellet.